Europas minste fugl

Snillfjord

Naturfotograf John Øystein Berg fra Berg i Snillfjord har denne gangen sendt oss disse bildene han har tatt av en fuglekonge.

— Jeg er så heldig at jeg har mange konger rundt meg. Jeg tar bare med meg en stol og setter meg i granskogen. Det tar ikke lang tid før de kommer, siden jeg bruker lyd som lokkemiddel, skriver han til ST.

— De er veldig urolige av seg og sitter sjelden i ro, men har du tålmodighet, kan du få noen blinkskudd.

Fuglekonge (Regulus regulus) er en art i fuglekongefamilien. Det vitenskapelige navnet regulus betyr «liten konge». Et av de mange lokale navnene er furulus. Navnet fuglekonge kommer av den gule eller røde «kronen» den har på hodet. Den har ellers en lys grågul underside, olivengrønn rygg, og to hvite tverrband på vingen.

Med en størrelse på ca. ni cm er den Europas minste fugl, og også blant verdens minste, og kan i størrelse sammenlignes med mellomstore kolibrier. Med en vekt på rundt fem gram, veier den ikke stort mer enn en enkrone. Som en konsekvens av svært høyt stoffskifte må den spise nesten hele tiden. Uten mat, kan den miste en tredel av vekta i løpet av 20 minutt.

Den bygger trolig det minst kunstferdige reiret av alle fuglene våre, og har en formidabel formeringskapasitet. Arten er vanlig utbredt i nesten alle barskogene i Norge, bortsett fra lengst i nord, og sees ofte sammen med meis om vinteren. De største bestandene finnes på Sørlandet, Østlandet, og i Trøndelag.

Levetiden er trolig svært kort. Gjenfunn av ringmerkede fugler etter to år er sjelden. De lengstlevende norske ringmerkede ble 25 måneder gamle. Det fins imidlertid ett unntak: En fugl merket på Akerøya i Hvaler ble tre år senere kontrollert i North Yorkshire, England.

Hvordan den ble fuglenes «konge»

— Jeg husker bare bruddstykker av denne historien. Fuglene skulle velge seg en konge. De skulle konkurrere om hvem som kunne fly høyest. Ørna var ganske selvsikker, men en liten luring gjemte seg mellom fjærene på ørna. Den fløy så høyt den orket. Når kreftene tok slutt, hoppet luringen fram og fløy enda høyere. Alle de andre fuglene jublet, og valgte denne lille tassen til sin konge. Og slik har det vært siden, avslutter John Øystein Berg.

Nå skal det for øvrig sies at i folkeeventyret var det vel gjerdesmetten som ble valgt til fuglenes konge, og at den falt i bakken etterpå og brakk stjerten, og det er derfor den står rett til værs.