Vår minste ugle

Snillfjord

Fra naturfotograf John Øystein Berg fra Snillfjord, har vi fått tilsendt disse bildene av vår minste ugle, sporveugla.

— En morgen jeg skulle ut for å mate fuglene, hørte jeg en varsling fra dem. Da jeg skulle sjekke, satt det en nydelig, liten ugle der. Jeg sprang fort inn og hentet kamera og mange bilder ble det. Den er ikke spesielt sky denne ugla, så jeg var ganske nærme den, forteller fotografen, før han fortsetter:

– Den ble veldig mobbet av småfuglene, hvor enn den satt. Etter hvert trakk den seg unna. Den ble vel lei av både meg og fuglene.

Fakta om spurveugla

Spurveugla (Eurasian Pygmy Owl på engelsk, Glaucidium passerinum på latin) er den minste ugla i Norge, og er på størrelse med en stær (ca. 17 cm). Vingene er korte og avrundede, og den vipper ofte med stjerten når den sitter. Ryggen er brun med lyse, runde flekker, mens undersiden er hvitaktig med mørkere lengdestreker. Spurveugla har gul iris, og sangen er en monoton, støtvis fløytetone, som kan høres på lang avstand. Mange assosierer lyden dens med dompapens.

Arten finnes for det meste i lavereliggende bar- og blandingsskog, og er utbredt på Østlandet og nord til Trøndelag. Den finnes også lenger nord, men der er den mer spredt. Den er mer eller mindre fraværende på Vestlandet, men en liten bestand finnes i Voss kommune i Hordaland.

Spurveugla er en såkalt stand- og streiffugl. Lokale forflytninger i vinterhalvåret er mest kjent, men fugler kan også trekke ut av landet om høsten. Den spiser smågnagere og småfugler, og hamstrer om vinteren. Gjerne i fuglekasser.

Arten er en hullruger som bruker gamle hull etter hakkespetter. Den kan også hekke i passende fuglekasser. De legger 4–7 egg rett på bunnen av hulrommet uten å lage noen form for reir. De runde, hvite eggene ruges i omtrent fire uker, mens ungenes reirtid er på en måned.