Karin Bjørkhaug, sentralstyremedlem i KrF, mener det er viktig å sørge for juridiske rammer også rundt homofilt samliv. Hun støtter partifelle Bekkevold, som er i hardt vær etter å ha viet et lesbisk par.

Medlemmer melder seg ut av partiet etter at Geir Jørgen Bekkevold, familiepolitisk talsmann i KrF, viet et homofilt par i begynnelsen av august. Bjørkhaug fra Meldal mener debatten den siste uka viser at dette er et tema som stikker dypt hos mange i KrF.

- Det er en krevende sak. Samtidig er jeg glad for at ledelsen, med Knut Arild Hareide i spissen, har holdt seg veldig til prinsippene – som er at KrF som parti ikke skal gå inn og si noe om hva Bekkevold gjør som prest. Det er unaturlig for KrF å skulle gjøre det, sier hun.

Et trosspørsmål

- På hvilken måte er det unaturlig?

- Dette gjelder ham som prest, og det handler om et trosspørsmål hvor kirka er delt. Han som prest må følge sin overbevisning og sin samvittighet, og man skal kunne forvente at KrF lar kirka selv definere sin lære. Jeg er klar over at jeg som KrF-er blir assosiert med partiet hele tida, men i denne spesielle saken må man skille på politikeren og presten – en prest må utøve tjenesten sin etter tro og overbevisning, sier Bjørkhaug.

- Støtter du at han viet paret?

- Vi har en formulering i programmet vårt som sier at vi skal framholde ekteskapet mellom mann og kvinne, men akseptere at mennesker velger ulikt. Vi har også et ansvar for å sørge for at andre former for samliv kan være innenfor juridiske rammer. Jeg mener han ikke har gått på tvers av partiprogrammet, slik noen hevder kategorisk. Og uansett mener jeg vi må skille rollene, og la ham utøve presterollen etter sin overbevisning, sier Bjørkhaug.

Tillit til Bekkevold

- Noen mener han ikke kan fronte partiets familiepolitikk lenger. Hva mener du om den saken?

- Jeg er ikke der. Jeg har tillit til Bekkevold som politiker. Jeg registrerer at noen mener vi må vurdere om det var lurt det han gjorde, men jeg har tillit til ham som politiker. Jeg tror ikke han hadde noen politisk agenda med det han gjorde. Jeg tenker sånn: Det er ulike syn på dette temaet i kirka, og da må vi leve med at det er ulike syn i partiet også, sier hun.

Bjørkhaug mener diskusjonen er viktig, og minner om at bekjennelsesparagrafen (at man må være bekjennende kristen for å ha tillitsverv i KrF) ble tatt bort for ei tid tilbake.

- Det var en erkjennelse av at det ikke gir en spesiell politikk å være kristen. Det er en irrelevant kobling, så lenge man er forpliktet på programmet. Vi har en jobb å gjøre i å diskutere hva som blir konsekvensen av dette, å skille mellom trosliv og politikk. Vi henter verdigrunnlaget vårt fra kristendommen, men vi går ikke til Bibelen for å finne politiske svar, sier Bjørkhaug.

- Fortjener respekt

Hun mener det er trist at to mennesker som er glade i hverandre, og som akkurat har hatt sitt livs viktigste dag, opplever at det lages et problem av det.

- Dette handler om enkeltpersoner, som fortjener å bli behandlet med respekt, sier hun.

- Er du fornøyd med partiprogrammet til KrF på dette området?

- Jeg lever godt med den formuleringen vi har i partiprogrammet vårt. Vi kan peke på hva vi mener er de viktigste rammene, men samtidig også ha respekt og ta ansvar for dem som velger annerledes. Det går an å ha et primærstandpunkt, men samtidig en politikk som inkluderer alle, sier Bjørkhaug, og fortsetter:

- Når debatten har fått et sånt omfang, viser det at det berører oss. Folk er skuffet og føler KrF har forlatt noe viktig. Jeg tror vi må diskutere dette bredere, og få forankret det som står i programmet på en bedre måte. Vi må ha forståelse for de ulike synspunktene. Vi har nok ikke tatt denne diskusjonen godt nok. For meg handler det om å vise respekt for homofile og lesbiske, og gi dem samme anledning til å ha juridiske rammer rundt sitt samliv.