- Vi ber kommunene i orkdalsregionen gå sammen om å etablere en felles og forpliktende plan for å redusere utslipp av plastsøppel til havet. Planen må også omfatte aktiviteter langs Orkla og andre bekker/vassdrag, som fungerer som transportveier til havet for mikroplast og større plastgjenstander.
Det sier Mads Løkeland, som er leder i Naturvernforbundet i orklaregionen.
Hele regionen
Det er kommunene Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun som nylig har fått brev fra Naturvernforbundet. Løkeland og Naturvernforbundet har imidlertid bestemt seg for å sette flere på adresselista, slik at planen kan bli felles for alle kommunene som er med i sammenslutninga Orkdalsregionen.
Det betyr at i tillegg til de ovennevnte kommunene, vil Hitra, Frøya, Hemne og Rindal få brev fra Naturvernforbundet.
Dermed kan Orkdalsregionen, som er en sammenslutning av de ni kommunene, bli en aktuell arena for å drøfte en slik plan.
- Dette vil vi selvsagt være med på
Vil gjerne bidra
- Vi regner med at kommunene vil gripe fatt i denne utfordringa. Det er ingen grunn til å finne opp kruttet hver for seg, sier Løkeland.
Han ønsker ikke å være konkret når det gjelder hva en slik interkommunal plan bør inneholde.
- Det blir opp til kommunene å bestemme innholdet, men vi kan gjerne tenke oss å være med på utviklinga av planen. Det er mange ting å ta tak i; mange kilder til plastforsøpling.
Dramatisk
I brevet til kommunene skriver Naturvernforbundet er situasjonen er kritisk, og at livet i havet er sterkt negativt påvirket av plastforsøplinga.
- Innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet, og vi husker alle hvalen som døde etter å ha fylt magen med plastsøppel. Dette er dramatisk, og det fordrer at vi alle er med på tiltak for å stoppe plastsøppelet fra å havne i havet og at vi går sammen om å fjerne plasten som ligger langs strendene og ellers i naturen, for med tida vil den løses opp i småbiter og ende i havet, skriver Naturvernforbundet i brevet til kommunene. De nevner følgende kilder til plastsøppel som når havet:
Slitasjepartikler fra bildekk
Granulat fra kunstgressbaner
Vasking/sliping av småbåter
Landbruksplast
Oppdrettsanlegg
Forsøpling langs veiene
Plast fra bygg og anlegg
Partikler fra vasking av klær med syntetiske fibre
Bank inn i plastkampen
Plasten dreper
I takt med vårt enorme forbruk av plast, er det blitt et stadig større problem at sjøfugl, fisk og sjødyr spiser plast fordi de tror det er mat. Plasten fyller opp magen og påfører dem smerte og i verste fall død.
De siste årene er det også blitt mye fokus på mikroplast, som defineres som plastbiter på mindre enn fem millimeter. Plastbitene har gjerne ujevne kanter som absorberer miljøgifter. De ørsmå bitene spises av fisk - som igjen spises av mennesker.
Gummigranulat fra kunstgressbaner, avfall fra båtrengjøring og slitasjepartikler fra bildekk er blant hovedsynderne når det gjelder mikroplast.
Mer plast enn fisk i havet i 2050
Ikke bare kommunene
Naturvernforbundet understreker at det er viktig med en brei innsats i kampen mot plastforsøplinga av havet.
- Kommunal styring gjennom pålegg og reguleringsplaner er ei side, men i tillegg er det viktig å engasjere næringslivet, organisasjoner og befolkninga, sier Løkeland som også ønsker å involvere Hamos i arbeidet med en interkommunal plan for plastforsøpling.
- Jeg er dypt bekymret for livet i havet