Meldal/Skaun
- Jeg har det ikke bra med meg selv, fastslår 24-åringen i dag.
ST skrev i september 2010 om den daværende 17-åringen fra Å i Meldal. Gutten hadde hele livet vært stor. Som 12-13-åring passerte han 100 kilo. Og da han gikk ut av ungdomsskolen, viste vekta hele 150 kilo.
Klær kjøpte han på spesialforretning i Trondheim. På det største brukte Kenneth T-skjorte i størrelse XXXXXXL og nummer 52 i bukse. Han ble mobbet gjennom hele grunnskolen, og det meste av fritida satt han på gutterommet
– Jeg var lei av å bli mobbet. Jeg orket ikke mer. Livet mitt var verdiløst. Jeg satt bare inne på rommet mitt og trøstespiste godterier og drakk brus. Men her fikk jeg i hvert fall være i fred, fortalte tenåringen fra Å i Meldal for litt over seks år siden.
Verdiløst liv
Frustrasjonen over å være overvektig, som igjen førte til mobbing, gjorde ham til en «oppstarnasig» gutt. Han var frekk til foreldrene sine og til lærerne. Og enkelte ganger tok han igjen mot mobberne gjennom fysisk kontakt.
De eneste vennene han hadde var det tre år yngre søskenbarnet Katrine Reitan (14) og ikke minst klassevenninnen Tonje Hilstad. Sistnevnte ble nesten mobbet selv fordi hun var venn med Kenneth. Men hun sviktet ham aldri.
Og det var nettopp Hilstad som i januar 2010 dro ham med på det lokale treningssenteret. Etter litt fram og tilbake startet «Prosjekt nytt liv» 1. februar dette året. Nesten daglige treninger og et totalt endret kosthold ga raskt resultater – og motivasjon.
Kiloene raste av
Kiloene raste av. På åtte måneder gikk han fra 150 til 81 kilo. Smilet kom tilbake. Han kunne kjøpe normale klær igjen.
I mellomtida hadde han startet ved Meldal videregående skole på restaurant- og matfag. Og han fikk venner.
– Folk kjenner meg nesten ikke igjen. Jeg er ikke sur lenger, og selvtilliten har vokst i takt med at kiloene har rast av. I tillegg gir dette en voldsom motivasjon for å trene videre. Målet mitt er å nå en matchvekt på 75 kilo, sa 17-åringen til ST.
T-skjortestørrelse var redusert fra seks X'er til small, og i bukse sto det nå nummer 33.
Det siste ST fikk vite den gang før vi forlot Kenneth, var at han skulle i dialog med fastlegen sin med tanke på å fjerne overflødig hud.
Jobber som kokk
Så hvordan gikk det egentlig med tenåringen, som hadde vist en jerndisiplin gjennom 2010?
- Egentlig ikke så veldig bra, svarer han nå.
Kenneth har i fire år bodd i en sokkelleilighet på Havenget i Buvika. Han deler boligen med samboer Lars Einar Tysse Vadseth (27) fra Ålesund og et par katter. Han jobber som kokk hos «De 3 Stuer» i Trondheim.
- Hva var det som gikk galt etter den vanvittige slankekuren og livsstilsendringa?
- Det gikk over styr, men jeg så det ikke selv. Jeg trente mer og mer, ble tynnere og tynnere, og spiste mindre og mindre, forklarer han.
Kort fortalt: Kenneth utviklet et svært usunt forhold til mat. Han spiste lite, og etterpå kastet han opp. Han havnet i en ond sirkel.
Da han kom til St. Olavs Hospital høsten 2012 i håp om å få en operasjon for å fjerne overflødig hud, viste vekta 70 kilo. Ernæringsfysiologen slo alarm. Operasjon ble utsatt inntil situasjon og vekta var stabilisert.
En «jentesykdom»
- De rundt meg så at noe var galt. Oppfordringen deres var fortsett treninga, men spis mer. Hos meg gikk det inn det ene øret og ut det andre. Jeg opplevde fortsatt at jeg var stor. Jeg visste at jeg hadde gjort noe stort (slanket seg fra 150 kilo), men det var ikke nok, forteller han.
Uten at noen sa det tydelig for ham, var det ingen tvil: Kenneth hadde utviklet spiseforstyrrelsen anoreksi. De som er rammet av dette, er sykelig opptatt at de er for tykke selv om de ikke er det. Spiseforstyrrelser handler i hovedsak om selvfølelsen og hvordan man har det i forhold til seg selv.
- Jeg forsto aldri at jeg var en anorektiker. Det var jo kun en «jentesykdom». Gutter og menn fikk ikke det, sier han.
På det verste veide ålbyggen 46 kilo. Han kjøpte klær på barneavdelinger. Fettprosenten var helt nede på ni prosent. En normal, frisk person har til sammenligning 25–30 prosent.
- Jeg blir aldri kvitt disse tankene. Den dag i dag kunne jeg ønske jeg var 46 kilo, sukker han og forstår at friske mennesker ikke forstår hva han snakker om.
Mislykket operasjon
Livet siden slankereisen startet har vært en sammenhengende berg og dalbane for Kenneth. Midt oppe i alt sammen har han gjennomført videregående skole, russetid, erkjent at han er homofil og hatt lærlingtid på Oppdal.
Oppdal-perioden, som startet høsten 2011, ble et himla kaos. Travle dager og lite penger gjorde det vanskelig å få trent regelmessig på treningsstudio. Han kastet opp det lille han spiste. Og i februar 2012 gjennomførte han den første operasjonen (fjerne overflødig hud) i mageregionen. Den ble svært mislykket.
Den planlagte sykemeldinga i seks uker ble til halvannet år. Han lå hjemme på sofaen med enorme smerter, fikk angst og ble deprimert. Heldigvis avtok oppkastinga i denne perioden.
- Det eneste lyspunktet i denne tida var at jeg traff Lars (samboeren), smiler Kenneth.
Høsten 2013 fikk han ny operasjon. Denne gangen gikk det bra. Etter hvert fullførte han lærlingtida som kokk hos Banksalen i Trondheim, og på nyåret i 2015 mottok han endelig fagbrevet.
Tankene forsvinner ikke
- Hvordan har du det i dag?
- Jeg har det bra med samboer, bolig og jobb, men ikke med meg selv. Jeg klarer å stenge ut tankene når jeg har det artig. Men de forsvinner ikke, svarer han.
- Du har problemer med å anerkjenne deg selv?
- Ja, jeg er redd for at folk dømmer meg. Jeg vet at jeg er snill, trivelig og artig å være sammen med. Men jeg føler overfor meg selv at jeg aldri er bra nok. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme dit, sier han lavt.
Kenneth, som venter på en tredje operasjon for å fjerne hud i brystregionen, vet ikke hvor mye han veier i dag. Ikke har samboerparet vekt i leiligheten heller.
- Jeg har et mål om hvor vekta mi skal ende, men de rundt meg er redd det skal gå over styr igjen. En normalvekt for en person med min høyde er cirka 70 kilo, sier han.
- Har de grunn til å være redd for deg?
- Ja, til en viss grad, innrømmer han.
Oyvind.Brostrom@avisa-st.no
926 86 333