Debatt

Krever at all fanget laks i våre elver må DNA-testes

Norges Miljøvernforbund krever at all fanget laks i våre elver må DNA-testes. Det sier Arne Roger Hansen, regionleder Midt-Norge, Norges Miljøvernforbund. 

New Articles

Norges Miljøvernforbund ( NMF ) har i alle år ment at skjellprøvetakingen og avlesing av skjellene, for å finne ut om laksen som fiskeren har fått på land ved elvefisket, ikke er nok for å klassifisere laksen som stedegen villaks, eller om det er laks med oppdrettsgener.

Grunnen til at NMF mener at kun avlesing av skjellene ikke er nok, er at avlesing av skjell kun klarer å avdekke om laksen er oppvokst i elv eller ikke. På denne måten blir alle blandinger av villaks og oppdrettslaks, og rene avkom etter oppdrettslaks, automatisk klassifisert som stedegen villaks, da også disse har vokst opp i elv.

Kun ved å DNA-teste skjellene, i tillegg til å avlese skjellene for vekstmønster og alder, kan man få et riktig bilde av hvordan situasjonen for vår villaks er i alle våre elver. Og laksefiskeren kan få vite hva han har fått på land.

Nå risikerer altså laksefiskeren å få det svaret at laksen han fikk, og sendte inn skjellprøver av, var en stedegen villaks, når den ikke er det ifølge DNA-testingen. Dette mener vi i NMF blir helt feil!

En laksefisker betaler ofte mange tusen kroner for å fiske stedegen villaks i elva, og da må fiskeren i det minste få vite hva han har fått på land.

For å se nærmere på dette problemet, sendte NMF sin regionleder i Midt-Norge, Arne Roger Hansen, selv inn skjellprøvene av tre laks han fikk i sommer i Gaula og Stjørdalselva til forskere i NINA for å få disse DNA-testet, i tillegg til avlesing av skjellene. Alle tre ble klassifisert som stedegen villaks ved avlesing av skjellene, og det er svaret Hansen ville ha fått ved den vanlige metoden elvene har ved innlevering av skjell. Men ved DNA-testing viste det seg at den ene av de to laksene han fikk i Gaula, med stor sannsynlighet var laks med oppdrettsgener.

Når kun tre prøver av laks viste at den ene ikke var en stedegen villaks, kan man bare spekulere i hvor stort dette problemet egentlig er.

Nå skal det legges til at det i dag er et geninnblandingsprosjekt gående i mange elver i Norge, og flere tusen skjell blir DNA-testet for å sjekke innblanding av oppdrettslaks . Men dette er et prosjekt som på langt nær omfatter alle våre elver hvor det blir fisket laks i dag. Resultatet av denne forskningen kommer i en egen rapport lenge etter at laksefisket er avsluttet . Og laksefiskeren får aldri vite om laksen han tok land, var en stedegen villaks eller en laks med oppdrettsgener.

Ved å kreve at all fanget laks blir DNA-testet, i tillegg til avlesning, oppnår man et langt større tallgrunnlag for forskerne for å se på hvordan situasjonen er i alle våre lakseførende elver. Og forvaltningen av elvene våre kan gjøres mye mer presise tiltak i forhold til hvor mye stedegen villaks det er sammenlignet med laks med oppdrettsgener. Og ikke minst kan fiskeren få vite om laksen han landet, er en stedegen villaks eller en laks med oppdrettsgener.

Får å få belyst hvor alvorlig dette er for en laksefisker og for villaksbestanden, kan dette med å få en laks med oppdrettsgener kontra en stedegen laks sammenlignes med en jeger som er på villsvinjakt: Han får via en test vite at det er et villsvin han har skutt, men det egentlig er en rømt tamgris fra en bondegård i nærheten. Forskjellen på en stedegen villaks og en laks med oppdrettsgener, som kun er avlet frem gjennom 50 år med avl, og kun med tanke på hurtig vekst i merdene, er faktisk like stor.

Eller som NMF mener: Det er forskjell på en puddel og en ulv, selv om puddelen opprinnelig er avlet frem gjennom generasjoner fra genene til en ulv.

Men hvem skal betale denne DNA-testingen, spør mange. Jo, det skal selvsagt forurenser gjøre. Og det er i realiteten oppdrettsindustrien. Denne industrien betaler allerede i dag over et fond flere millioner kroner for avlesningen av skjellene og utfisking av oppdrettslaks i våre elver. Å utvide denne praksisen til også å omfatte DNA-testing av skjellene, blir selvsagt dyrere. Men dette blir bare småpenger for en samlet oppdrettsindustri.

NMF har sett litt på hva dette kan koste for oppdrettsindustrien, basert på tall av all laks tatt på land i 2018. Svaret er tall på mellom 21 og 30 millioner, avhengig av hva prisen for en DNA-test vil komme på når all fanget laks skal DNA-testes, og testene blir konkurranseutsatt mellom ulike aktører som utfører disse testene.

Mange tusen skjell som allerede DNA-testes, blir betalt av dette fondet . Så NMF mener at tilleggsomkostningen for å teste alle skjell som sagt blir småpenger for denne milliardindustrien.

Arne Roger Hansen, regionleder Midt-Norge, Norges Miljøvernforbund