«Wenche» er i dag en sterk kvinne. Men for tre år siden hadde hun en mental nedtur på grunn av vanskelige forhold i livet.
Ba om hjelp
Hun hadde aleneansvaret for de tre barna sine, og i denne perioden ble forholdet mellom henne og den ene datteren så vanskelig at hun tok kontakt med barnevernet i Orkdal for å få hjelp.
Det som da skjedde, var at sønnen hennes på sju år ble plassert i fosterheim. Han hadde jevnlig samvær med sin mor.
- Slik jeg så det, var det ingen grunn til å gjøre det. Gutten var velfungerende og hadde det fint i hjemmet. Det jeg ønsket, var at datteren ble tatt hånd om i en periode, forteller Wenche.
Sjokkbeskjed
Det var hele tiden meningen at gutten skulle komme tilbake til mor etter en viss periode. En stund før denne tidsperioden var gått ut, ba «Wenche» om mer samvær, med tanke på at gutten snart skulle hjem. Da kom sjokkbeskjeden:
- Jeg kunne ikke få utvidet samvær, for de hadde bestemt seg for at sønnen min skulle fratas meg helt fram til han var 18 år. Det er umulig å beskrive hvordan jeg hadde det da.
Den samme sjokkbeskjeden fikk sønnen da han og fostermor ble innkalt på rådhuset til saksbehandleren.
Helt forandret
«Wenche» koblet inn advokat Janne Fjelnseth, som ba om innsyn i dokumenter (se egen sak). Det viste seg da at det var begått feil, og det endte med at gutten kom hjem en måned «før tiden».
- Etter det har ikke sønnen min vært seg selv. Sju år gammel hadde han fått beskjed om at han ikke skulle hjem til mor før han var 18 år, og det var ikke engang fattet vedtak i saken. Jeg hadde en trygg og tillitsfull unge. Sånn er det ikke lenger. Han er redd for det meste, og aller mest er han redd for at jeg skal komme bort.
God saksbehandler nå
«Wenche» har hatt fem saksbehandlere i løpet av de tre årene hun har hatt kontakt med barnevernet. Hun understreker at fire av dem har vært gode å forholde seg til, men at den ene av dem var i ferd med å bli skjebnesvanger for henne og sønnen.
- Du kunne ha mistet sønnen din på grunn av en feil. Hvordan føles det?
- Det er helt umulig å tenke på. Men jeg vet at jeg ville ha kjempet for ham med nebb og klør.