Orkanger
I dag melder yr.no om sol og finvær hele dagen. 4 grader og svak vind i formiddag, 6 i ettermiddag, og flau vind i kveld.
Torsdag meldes det om sol hele dagen. 1 grad og svak vind natt og morgen, 0 og flau på formiddagen, 6 og svak på ettermiddagen, og flau på kvelden.
Fredag meldes det om sol hele dagen. 2 grader og flau vind natt og morgen, 1 og vindstille på formiddagen, 9 på ettermiddagen, og 7 og svak vind på kvelden.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa
På Løkken meldes det om 2 grader varmere til 1 grad kaldere og flau vind til lett bris i dag, 1 grad varmere til 1 grad kaldere og svak vind til vindstille torsdag, og 2 grader kaldere til 3 grader varmere fredag.
I Rindal meldes det om 2 grader varmere og flau vind i dag, 1 grad kaldere til 4 grader varmere torsdag, og 3 grader varmere til 3 grader kaldere fredag.
I Rennebu meldes det om 2 grader kaldere til 2 grader varmere og lett til laber bris i dag, 2 grader kaldere til 3 grader varmere torsdag, og 2 grader kaldere til 1 grad varmere og lett bris til vindstille fredag.
I Lensvik meldes det om 1 til 2 grader kaldere og svak vind til lett bris i dag, lettskyet til sol, 1 grad kaldere og vindstille til svak vind torsdag, og 2 grader kaldere og flau til svak vind fredag.
På Kyrksæterøra meldes det om 3 til 1 grader varmere og vindstille til svak vind i dag, 3 til 1 grader varmere og lett bris til flau vind torsdag, og 2 til 4 grader varmere og flau til svak vind fredag.
På Krokstadøra meldes det om 1 grad varmere til 1 grad kaldere og lett bris til flau vind i dag, lettskyet til sol, 1 til 3 grader varmere og svak vind til vindstille torsdag, og 1 grad kaldere til 3 grader varmere fredag.
Og i Børsa meldes det om 1 grad varmere og svak vind til lett bris i dag, 1 grad varmere torsdag, og 1 grad varmere og flau til svak vind fredag.
Musikk
I dagens Vær-Sjur skal det handle om et svensk vikingarock-band som har blitt beskyldt for å være svært «white power», ja, til og med rasister, men dette stemmer selvfølgelig ikke. Både bandet selv og etnomusikkologen Benjamin Teitelbaum sier at dette ikke stemmer, og da tar jeg det for god fisk. Bandet sier for øvrig at de kun er nasjonalister og patrioter som synger om sitt land og sin historie, og jeg ser ikke noe galt i det. Navnet deres er latin og betyr ytterste nord, eller ytterste thule, og da forstår dere vel at det i dag er duket for Ultima Thule.
Gjennom sin 30 år lange historie, gav de ut mange album. Veldig mange album, og covret mange sanger, blant annet Alf Prøysens «Schottis på Valhall», den tradisjonelle «When Johnny Comes Marching Home», og Del Shannons «Runaway», men de herlige coverlåtene får være til en annen dag, i dag tar jeg for meg deres eget materiale, med et hederlig unntak, fra to av albumene deres.
«Vargsång» er å finne på plata «Vikingabalk» fra 1993. Sangen kan overfladisk tolkes til å handle om ulver, men går vi dypere, kan vi tolke det til å handle om mennesket også, med dens tidvis ustabile psyke, og hvordan de jager frem over verden. Sangen har en fengende bruk av «ulvehyl», som står seg godt til gitaren og trommene, en sang med et skikkelig driv. «Mot månen går vår klagan / Människa hör du nu / Vi vargar jagar djuren och vad jagar du?»
«Vikingabalk» finner vi også på «Vikingabalk». Sangen kan vel enkelt og greit sies å handle om vikinger, og hvordan de levde livet, muligens gjort litt mer glamorøst og heroisk enn hvordan de faktisk var, men det får så være. Det er en god sang. Sangen tar også for seg guder fra Åsatroen, og det er alltid positivt. Musikalsk sett minner den meg mye om norsk hard rock fra slutten av 80-tallet, som TNT og Tindrum. Bruken av «koring» på vokalen, eller i alle fall flere vokalspor oppå hverandre, skaper en flott effekt av at det er flere som står der og messer frem sin kampsang.
«Stolt och stärk» er en sang fra albumet «För fäderneslandet» fra 1994. Sangen er patriotisk og fyller lytteren (eller i alle fall meg) med en følelse av stolthet og kanskje også litt nasjonalisme, og det uten å være svensk eller ha noe tilknytning til broderlandet i øst. Den kan enkelt tolkes til at uansett hvordan du farer frem og tar med vold, herjer, dreper og antaster landet og folket, så vil du aldri kunne kue nasjonalismen og stolthetsfølelsen til landets folk. Og det er bra. Det viser kamplyst. Men det kan bli for mye av det gode, når man begynner å blande inn rasehets, rasisme, nazisme og slike negative saker som er for stort for en enkel Vær-Sjur. «Jag slavar för vårt skäl / Du trampar på min själ / Men ändå jag stå stolt och stark»
«Du gamla du fria» er Sveriges nasjonalsang og er selvfølgelig covret av disse patriotene, det skulle bare mangle. De gir sangen et ekstra piff, noe som stort sett alltid gjør seg godt for nasjonalsanger, det kan vi se her til lands med Glittertinds tolkninger av våre nasjonalsanger. Sangens to første vers ble skrevet av Richard Dybek i 1844 til en gammel folkemelodi han hadde skrevet opp i Västermanland, og teksten til melodien var opprinnelig en svensk versjon av «Jeg lagde meg så silde». Det har aldri vært fattet noe politisk vedtak som stadfester den som nasjonalsang, det er kun tuftet på sedvane og allmenn aksept. I 1910 fikk sangen to vers til, denne gang skrevet av Louise Ahlén. Hadde ikke sangen vært på svensk, samt nevnt Sverige i andre linje i fjerde vers, hadde den fungert like godt her til lands.
«Fädernesland» er det nærmeste vi kommer platas tittelsang. Også denne sangen har et nasjonalistisk og patriotisk tema, og handler selvfølgelig om Sverige og det å leve der og føle seg fri. Sangen er en roligere låt, litt mer folk rock enn hard rock og oi!, men også denne gir en følelse av stolthet til lytteren. Jeg kan se for meg hvordan nynazister og rasister kan bruke den som en kampsang, men det er alltid noe negativt forbundet ved å elske sitt land. Hvorfor det har blitt slik, vet jeg ikke. «Här vill jag leva, här vill jag dö / Här lever jag mitt liv i frihet»
«Drakskepp» er siste sang jeg tar for meg, og som de tre over, fra «För fäderneslandet». I denne sangen er vi tilbake til vikingene, og deres store langskip, drageskipene. Kalt det på grunn av dragen i framstavnen. Dragene markerte konge- eller høvdingestatus, men også andre dyrehoder ble brukt, uten å skifte navn. Olav Tryggvassons langskip, «Ormen Lange», er et slikt skip, hvor framstavnen hadde dragehode, og akterstavnen hadde dragehale. Orm og drage har i mange år blitt brukt om hverandre. Musikalsk sett er denne sangen nærmere punk, noe vi hører fra tempo og takt, gitaren er røffere og trommene raskere. Gir meg likevel en trang til å nikke hodet taktfast med musikken, og rette armene ut med pekefingre og lillefingre ut, langfingre og ringfingre knyttet, og tommelfingrene bøyd innover.
Spillelister