Orkanger

I dag melder yr.no om skyet og flau vind hele dagen. 3 grader i formiddag, 4 i ettermiddag, og 3 i kveld.

Tirsdag meldes det om flau vind hele dagen. Sludd og 2 grader natt og morgen, 1 grad på formiddagen, og 2 på ettermiddag og kveld.

Onsdag meldes det om lettskyet og flau vind hele dagen. 1 grad natt og morgen, 2 kuldegrader på formiddagen, 1 grad på ettermiddagen, og 0 på kvelden.

Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa

På Løkken meldes det om 1 grad varmere til 1 grad kaldere og flau vind til vindstille i dag, regn til skyet og 1 grad varmere tirsdag, og 1 til 2 grader varmere onsdag.

I Rindal meldes det om 1 grad kaldere og vindstille til flau vind i dag, skyet og 1 grad varmere i dag, og 1 til 2 grader kaldere onsdag.

I Rennebu meldes det om 1 grad kaldere i dag, sne, 1 til 3 grader kaldere og flau vind til vindstille tirsdag, og 4 til 1 grader kaldere og vindstille til flau vind onsdag.

I Lensvik meldes det om lettskyet til skyet, 2 til 1 grader varmere og lett bris til flau vind i dag, regn til skyet, 2 grader varmere og vindstille til flau vind tirsdag, og 2 til 4 grader varmere onsdag.

På Kyrksæterøra meldes det om lettskyet til skyet og 2 grader varmere i dag, skyet og 3 til 2 grader varmere tirsdag, og 2 til 4 grader varmere onsdag.

På Krokstadøra meldes det om lettskyet til skyet og 1 grad varmere i dag, regn til skyet og 1 til 2 grader varmere tirsdag, og 1 til 2 grader varmere onsdag.

Og i Børsa meldes det om 1 grad varmere og svak vind til vindstille i dag, regn til skyet, 1 grad varmere og vindstille til flau vind tirsdag, og 1 til 3 grader varmere onsdag.

Musikk

I dagens Vær-Sjur, skal det handle om et britisk rockeband som spiller litt alternativ rock som smådeprimerte, emosjonelle ungdommer har omfavnet i flerfoldige år. Undertegnede inkludert, i sin tid. De ble dannet i 1985 i Oxfordshire av vokalist og gitarist Thom Yorke, bassist Colin Greenwood, gitarist Johnny Greenwood, gitarist Ed O’Brien og trommeslager Phil Selway. Alle medlemmene gikk på Abingdon School rett utenfor Oxford, og det første navnet de tok etter at alle fem hadde blitt med i gruppa, var On a Friday, siden de pleide å øve på fredag. I 1991 fikk de platekontrakt for åtte album med Parlaphone, og gikk inn for å skifte navn på bandet, og siden har de vært kjent som Radiohead.

I dag skal jeg (som vanlig) ta for meg noen av favorittsangene mine fra dette fantastiske bandet som har en så rik sangkatalog (noe som gjør at dagens Vær-Sjur blir noe lengre enn vanlig, men hold ut, dette er bra sanger fra et bra band), og vi starter med yndlingssangen min, fra debutplata «Pablo Honey» som kom i 1992, nemlig «Creep». Sangen er spor to og er en passe sint sang. Sangen handler om å være forelska i noen, men ikke føle seg god nok. Yorke beskriver det slik «There’s the beautiful people, and then there’s the rest of us.» Personlig har jeg mang en gang kjent meg igjen i refrenget: «I’m a creep, I’m a weirdo / What the hell am I doing here / I don’t belong here», men den tid er stort sett over.

«High and Dry» er å finne på albumet «The Bends» fra 1995. Sangen er fin og akustisk og skulle egentlig ikke være med på albumet i det hele tatt, men jeg er glad den ble tatt med. Den parodierer maskulin forfengelighet. I følge Yorke er den «Not bad … It’s very bad.», men han om det. Selv liker jeg den godt.

«Street Spirit (Fade Out)» er også fra overnevnte album. Det er en av Yorkes mørkere sanger, og at folk likte den fordi den var svært melodisk og avslappende, gikk på ham på nervene. Sangen har merkelig tekst og en mørk beskjed, og han likte ikke å spille låten live, men det var en av de sangene fansen helst ville høre. Yorke har videre sagt at låta er inspirert av boka «The Famished Road» av Ben Okri, og at han ikke skrev låta, fordi den skrev seg selv. Bandet er bare budbringerne av den reneste, tristeste låten de har.

«Paranoid Android» er en låt fra det fantastiske albumet «OK Computer» fra 1997, som virkelig satte Radiohead på kartet. Låta har også den mest fantastiske musikkvideoen som noen sinne er laget (laget av Magnus Carlsson, som også laget den animerte serien «Robin», som figurerer i videoen sammen med sin kamerat Benjamin). Samt en veldig bra gitarsolo. Tittelen er en referanse til Marvin the Paranoid Android fra Douglas Adams fantastiske epos «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy». Sangen er basert på en pub-til-pub-runde Yorke hadde i Los Angeles. Det som begynte som en fin kveld, endte som et rent helvete for vokalisten, som snart befant seg blant parasittiske fans som var fast bestemte på å få en bit (bokstavelig talt) av ham. I ettertid har han sagt «The people I saw that night were just like demons from another planet. Everyone was trying to get something out of me. I felt like my own self was collapsing in the presence of it, but I also felt completely, utterly part of it, like it was all going to come crashing down any minute.» Videre har han sagt at det var som å være eksponert foran Gud, og det er kaos, et helvetes kaos. Sangen er også inspirert av The Beatles’ «Happiness is a Warm Gun» i måten den er bygd opp på, og satt sammen av forskjellige sanger. Colin Greenwood har i ettertid sagt at de følte seg som uansvarlige skolegutter som gjorde noe slemt, for hvem i all verden har vel hørt om å lage en seks og et halvt minutt lang sang med så mange forandringer … Det er jo tåpelig. Jeg vet ikke hvor tåpelig det er. Jeg liker den i alle fall veldig godt.

«Karma Police» er også å finne på dette albumet. Det er en sang som handler om skjebnen og hvordan den alltid tar deg igjen. Typisk «You can run, but you can’t hide», med andre ord. Sangens tema kommer godt frem i musikkvideoen, hvor en mann blir jaget av en bil som så blir påtent av mannen. I følge Yorke er karma viktig, og han synes at det at karma eksisterer er en fin ting som gjør ham glad og får ham til å smile. «Karma Police» er dedisert til alle som jobber i store firma og avskyr sjefen sin.

«No Surprises» er tredje sang jeg tar for meg fra «OK Computer». Det er en sang som handler om noen som prøver alt de kan å holde alle ting sammen, men som feiler. Yorke presenterte sangen for bandet første gang i en garderobe i Oslo i 1995, da Radiohead varmet opp for R.E.M. Senere ble teksten skrevet om og en ny melodi spilt med klokkespill lagt til. Det er en komfortabel pop-ballade som minner om en nattasang.

«Idioteque» er en sang fra albumet «Kid A» som ble utgitt i 2000. Ordet «idioteque» er ikke et ekte ord, men meninger betyr «idiotisk». Det er et herlig og elektronisk spor som ikke ligner så mye på de andre sangene nevnt her, og sangen har blitt beskrevet av Yorke som «the happiest song we’ve ever written». Sangen inneholder to sampler fra albumet «First Recordings-Electronic Music Winners» fra 1976. Komponisten er Paul Lansky og tittelen på sangen som er samplet, er «Mild Und Liese». Lansky skrev på hjemmesiden sin at han likte hvordan de brukte samplene i «Idioteque». «I like the effect they get in 'Idioteque' by combining sustained and percussive sounds».

«Pyramid Song» er å finne på deres femte studioalbum, «Amnesiac» fra 2001. Den er basert på sangen «Freedom» av jazzartisten Charles Mingus. Sangen handler om at alt går i sirkler og kom til Yorke etter at han hadde vært på en egyptisk utstilling på et museum i København. Han nevner også Stephen Hawkins teorier om tiden og hvordan den er som en fjerde dimensjon som går i sirkler. Den spesielle «hylinga» i sangen er produsert på et theremin- og piano-lignende instrument kalt «ondes Martenot», et instrument utviklet i 1928 som gir en ganske stilig lyd.

«Knives Out» er en annen sang fra «Amnesiac» som jeg liker veldig godt, og siste sang jeg tar for meg i dag, for at dere lesere ikke skal bli avskrekket av en kinesisk mur av tekst. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta for meg flere sanger, men som sagt, siden «Paranoid Android» ble så lang, så får det helle være. «Knives Out» er en sang med mange forskjellige tema og tolkninger. Den er ikke nødvendigvis voldelig eller ondskapsfull, men den er en måte for Yorke å uttrykke noen av følelsene sine. Det er delvis en sang om en forretningsmann som går fra familien sin og aldri kommer tilbake. Det er også det spesielle blikket når du ser på noen som er nær deg og vet at de kommer til å dø. Det er som en skygge ligger over dem, eller måten de ser rett gjennom deg på. Livet forlater øynene deres.