Det tok sin tid før jeg så denne filmen. Det er mange grunner til det, som det at jeg ikke har klart å se film, serier, eller lese bøker på lang tid. Alt jeg tar i blir til absolutt flauhet. Jeg skjemmes på andres vegne, hva enn de gjør, og må ta en pause på alt fra 15 minutt til noen dager før jeg fortsetter. Det gjør at det tar lang tid å se film, enda verre å lese en bok. Men nå har jeg altså klart det. Se film, altså. Bøker er det verre med, irriterende nok.
Fjorårets «Encanto» er en herlig familiefilm, musikalsk slik Disneys helaften familiefilmer pleier å være. Med gode verdier og holdninger, pakket inn i en god historie, flotte karakterer, magi, og superkrefter. Alt hva man kan ønske seg fra Disney.
Det er musikken som har lokket meg til filmen. Først og fremst «Surface Pressure», som jeg skrev om i Vær-Sjur i januar, men også «We Don't Talk About Bruno», også den takket være TikTok, spesielt Kelly Louise Killjoy. Veldig fengende saker.
Og om man er som meg, og har i overkant mange følelser, så kan det være greit å ha snytepapir og lignende tilgjengelig, for gud bedre som tårene rant på slutten. Veldig wholesome (har vi et norsk ord for det?).