Det har arkeolog Ragnar Morten Lie i Møre og Romsdal fylke slått fast, etter en omstendelig prosess med C14-datering.
Yngre jernalder
- Vi har tidligere fått tips om at det var funnet slagg ved Gråsjøen i Trollheimen. Når klassen skulle innover, var det naturlig for oss å være med og dokumentere dette den gangen. Vi hadde en utrolig trivelig tur med elevene, og det er svært artig å få dette jernvinneanlegget dokumentert sammen med dem, sier arkeolog Ragnar Orten Lie til ST.
I skoleåret 2002-2003 gjennomførte daværende 7. klasse ved Rindal skole prosjektet Folldalen - Trollheimen. Elevene går nå i niende klasse ved Rindal skole - og klassen har faktisk blitt historisk.
Sammen med arkeolog Ragnar Orten Lie samlet de kullprøver, og nå foreligger resultatene.
Dateringen av kullet viser at anlegget er fra en plass mellom 675 og 775 etter Kristus. Det vil si helt i overgangen på når denne teknologien ble tatt i bruk. Anlegget i Folldalen er fra yngre steinalder, fra perioden som kalles merovingertida (550-800 e. Kr.), det vil si perioden før vikingetida (800-1050).
- Det må presiseres at jernvinneanlegget er et kulturminne som er fredet. Derfor er det ulovlig å fjerne stein eller slagg fra området, undersktreker arkeolog Lie overfor ST
Folldalen ligger altså i Trollheimen mellom Rindal og Surnadal kommuner.
Tappeslagganlegg
- Anlegget er sterkt skadd, siden det ligger i det som nå er Gråsjøen. Opprinnelig har anlegget ligget på sida av en bekk. Denne typen jernvinneanlegg kalles tappeslagganlegg. Overgangen i teknologi skjer på 600 - 700-tallet. Dette anlegget er datert til denne overgangsperioden og er et spennende anlegg. På sikt vil det dessverre bli vasket helt bort, forteller Lie.
- Tappeslaggteknikk vil si at man fyller ovnen med myrmalm og kull. I bunnen av ovnen er det ei renne slik at slagget renner ut av ovnen. Jernet blir liggende igjen i ovnen. Slagget som renner ut størkner og ser ut som sort/blålig lava. Ovnene kunne brukes flere ganger.
- I de eldre gropeovnene benyttet man myrmalm og ved. Slagget samlet seg da i en stor grop i bunnen av ovnen. Det ble formet som en stor slaggklump og i den var det ofte avtrykk etter trestykker. Ovnen måtte kanskje ødelegges for hver tømming, forteller han.
- Jernvinneanlegg låg oftest i skog og utmark, med malmholdige myrer i nærheten og anleggene var plassert på rygger eller opp på bredden av en bekk eller ei elv. Jernet fra disse anleggene var av god kvalitet. Seighet og styrke gjorde jernet godt egnet til klinknagler til skip, våpen og redskaper. Særlig viktig er seigheten med tanke på at skip og redskap skal fungere under kalde forhold, sier Ragnar Orten Lie.
Sørenden av Gråsjøen
Første tips om at det var funnet slagg ved sørenden av Gråsjøen ble gitt av Svein Tjelle fra Surnadal i 1999.
- Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylke fikk først ved denne skoleturen anledning til å se etter anlegget. Man kan forvente flere slike anlegg i området, men også disse kan være ødelagt etter neddemmingen. Man kan se anleggene tidlig på vår/sommer mens vannstanden er lav, sier arkeolog Ragnar Orten Lie.
