Orkanger
I dag melder yr.no om lettskyet hele dagen (dette til tross for at det duskregner ute), 10 grader og svak vind i formiddag, lett bris i ettermiddag, og 11 i kveld.
Tirsdag meldes det om lettskyet hele dagen. 7 grader og flau vind natt og morgen, 6 på formiddagen, 11 og svak på ettermiddagen, og 12 og lett bris på kvelden.
Onsdag meldes det om lettskyet hele dagen (det lover bra for sommerfeelingen om det faktisk stemmer, da mangler bare temperaturene). 7 grader og flau vind natt og morgen, 6 på formiddagen, og 10 og svak ettermiddag og kveld.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa
På Løkken meldes det om regn til lettskyet og 1 grad kaldere i dag, 2 grader kaldere til 1 varmere og vindstille til lett bris tirsdag, og skyet til lettskyet, 1 grad kaldere og flau vind til lett bris onsdag.
I Rindal meldes det om regn til lettskyet, 1 grad varmere til 1 kaldere og flau til svak vind i dag, 2 grader kaldere til 2 varmere og flau til svak vind tirsdag, og lettskyet til skyet, 1 grad kaldere til 1 varmere og vindstille til svak vind onsdag.
I Rennebu meldes det om regn, 3 til 2 grader kaldere og svak til flau vind i dag, lettskyet til skyet, 2 grader kaldere og vindstille til svak vind tirsdag, og skyet til lettskyet og 1 til 2 grader kaldere onsdag.
I Lensvik meldes det om 1 grad kaldere og svak vind i dag, 1 grad varmere til 1 kaldere tirsdag, og lettskyet til skyet, 1 grad varmere til 1 kaldere og flau vind til lett bris onsdag.
På Kyrksæterøra meldes det om 1 grad kaldere og svak vind i dag, 1 grad kaldere til 1 varmere og vindstille til lett bris tirsdag, og lettskyet til skyet og 1 grad varmere til 1 kaldere onsdag.
På Krokstadøra meldes det om 1 grad kaldere og svak vind i dag, 1 grad kaldere til 1 varmere tirsdag, og lettskyet til skyet, 1 til 2 grader kaldere og flau vind til lett bris onsdag.
Og i Børsa meldes det om 1 grad kaldere i dag, 1 grad varmere tirsdag, og 1 grad varmere og flau vind til lett bris onsdag.
Musikk
I dagens Vær-Sjur skal det handle om et band fra Brooklyn bestående av Andrew vanWyngarden og Ben Goldwasser. Bandet har holdt på siden 2002, og spiller en herlig blanding av psykedelisk rock og alternativ indietronica. I starten kalte de seg The Management, som de senere forkortet til MGMT. Sangene jeg tar for meg i dag er hovedsakelig fra andrealbumet deres, «Oracular Spectacular» fra 2007 (jeg sier andrealbumet, selv om det sannsynligvis regnes som debutalbumet, men dette blir feil med tanke på at de gav ut et album før de skiftet navn), mens den siste låta er fra tredjealbumet «Congratulations», fra 2010.
«Time to Pretend» er debutsingelen deres i Storbritannia, og navnet på en av deres første EP-er. Sangen er også første spor på albumet, og er inspirert av en kneler de hadde i huset. Hun la eggene sine og døde, så gutta la eggene på dekket til en modell av et piratskip. Når eggene klektes, krøp alle baby-knelerne opp riggen og over hele skipet og det var ganske sprøtt å se på. Kneleren deres likte også å bevege kroppen sin til The Clash, og teksten handler om gutta som drømmer om å være rockestjerner. Sangen het egentlig «The Mantis Sailing Home».
«Weekend Wars» er en sang som kan tolkes på mange måter, slik jeg ser det handler den om å bruke helgene på å bekjempe kjedsomheten man møter i hverdagen, og hvordan det er å være tenåring uten noen ordentlige problemer. Man bor kanskje i en forstad, samtidig som man identifiserer seg med rockere, punkere, rappere og andre subkulturer som ikke passer inn i den pastellfargede hverdagen, og den eneste tiden man får fri til å være seg selv er i helgene, når man kan dra inn til byen for å møte andre likesinnede. Røyke litt marijuana, leke litt freaker, gi litt beng. Man er nesten voksen, men har ikke ordentlig ansvar, og det som var «fyfy» for forrige generasjon har ikke samme sjokkeffekt, man må bare komme seg ut og finne noe nytt som kan sjokkere og overraske. Den antageligvis beste måten å gjøre dette på i dagens samfunn må være å stå opp tidlig søndag morgen for å gå i kirka og komme hjem for å lage frokost og møte foreldrene med et gladkristent smil, vannkjemmet hår og strikkagenser og vest. Det hadde i alle fall klart å få en reaksjon ut av foreldrene mine.
«Electric Feel» er den andre singelen fra albumet, og Justice har gjort en herlig remix av den (som vant dem en Grammy for beste remixede låt). Så herlig at jeg ikke vet om jeg liker remixen eller albumversjonen best. Mange tolker den til å handle om seksuelt samkvem, men egentlig handler den om droger. Sangen kan være en referanse til boka «Food of the Gods» av Terrence McKenna, som blant annet handler om en sjaman som tripper, føler seg som en elektrisk ål og har en visjon av en elektrisk ål foran seg. Han går gjennom Amazonasjungelen, og på et sted får han ayahuasca (et psykedelisk brygg laget av Banisteriopsis caapi-planten, ofte i kombinasjon med andre planter) fra en kvinnelig sjaman.
«Kids» er en av deres mest kjente sanger, og den sangen som gjorde at jeg begynte å høre på dem. Rundt den tiden da Owl City ble kjent med «Firefly». Det er albumets tredje singel, og var lenge midtpunktet i en krangel med Frankrikes tidligere president, Nicolas Sarkozy, som brukte sangen i en politisk kampanje uten egentlig å spørre om å få lov til å bruke den, for så å tilby en latterlig kompensasjon (€1) for å fikse det hele uten mye drama. GG, Sarkozy. GG. Sangen handler om det å være fylt av vanlige tenåringsfølelser som naivitet, idealisme, nostalgi, lykke og tristhet. Sangen er et resultat av at gutta var 19 år og levde i en fantasi-verden på college, som er litt som å være barn igjen, da man ikke har noe egentlig ansvar for handlingene sine. Et skikkelig slacker-anthem, med andre ord.
«Of Moons, Birds & Monsters» er en sang som kan tolkes til å handle om å være så analytisk i sitt eget hode at man kommer opp med egne regler om hvordan man skal forholde seg til andre, holde på det rette imaget og slikt, som gjør at de tingene som faktisk er viktige går deg hus forbi, alt fordi du jobbet sånn med å få til din egen «pale grey garden». Og mens vi bygger opp disse «hagene» som vi så gjerne vil vise frem til andre, håper vi samtidig at noe skal skje som snur alt på hodet og gjør «hagene» fargerike og belønner oss for strevet. Men om skipet du venter på aldri kommer, eller det seiler forbi uten at du får det med deg, må du selv ta grep, forkaste alt du har gjort og starte på ny for å klare å henge med i verden, eller i alle fall se om du klarer å kontrollere livet ditt litt mer enn før.
«The Handshake» er siste låt jeg tar for meg fra «Oracular Spectacular», og er en sang som kan tolkes til å handle om droger og tripping, men selv tror jeg at den er mer rett frem og handler om penger, materialisme, berømmelse og lignende. Alt det som kommer fra å ta en sjef for et plateselskap i handen og derav signere en avtale eller kontrakt. Alternativt kan det være en blanding, og sangen kan være en sammenligning mellom det å signere en feit kontrakt og bli berømt og det å ta syre og trippe som faen. Selv holder jeg meg til min opprinnelig tolkning, og spinner videre, på hvordan de grudde seg til å skrive under for et stort selskap, og sammenlignet det hele med hvordan pasienter på psykiatriske sykehus og lignende gjemte medisinen under tungene sine og latet som om de svelget, og når sykepleierne gikk, spyttet de den ut igjen.
«Congratulations» er tittelsporet fra albumet fra 2010, og siste sang jeg tar for meg i dag. Tittelen på både plata og sangen knytter seg til en kynisk filosofi VanWyngarden har. Det er som om «Gratulerer, du er Bono, du har klart det. Men hva har du egentlig igjen for det? Du har fortsatt ikke noen svar». Sangen er ganske mørk og handler om at de prøver å takle all galskapen som har foregått siden det forrige albumet tok sånn av. Av og til føles det ikke naturlig i det hele tatt. Noe av teksten reflekterer også over den økonomiske krisen som var overalt rundt dem mens de holdt på med albumet, og som de klarte å unngå og heller flyte på toppen av.
Spillelister