Knut Jørgen Røed Ødegaard / Anne Mette Sannes
Denne okkultasjonen er et sjeldent fenomen, som man lett kan se med det blotte øye fra store deler av landet fredag kveld. Og neste gang med en serie okkultasjoner finner sted født rundt 2034, så her gjelder det å ha øya med seg og håpe på klarvær.
Fredag kveld i 18-tiden vil halvmånen passere foran og skygge for stjernen Aldebaran i stjernebildet i Tyren, som også er en del av den berømte vintersekskanten. Stjernen er også den fjortende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen, og den niende mest lyssterke på den nordlige halvkule.
Stjernen befinner seg 65 lysår unna oss, og befinner seg til høyre for det svært kjente stjernebildet Orion, og til venstre for den vakre stjernehopen Pleiadene. Siden stjernen er plassert i hodet til Tyren, kalles den derfor «Tyrens røde øye». Navnet kommer av arabisk al-dabaran som betyr «følgesvenn», fordi Aldebaran følger Pleiadene over himmelen.
Månen passerer stadig foran stjerner på nattehimmelen, men det er sjelden den passerer foran en så lyssterk stjerne som Aldebaran, som er hele 500 ganger mer lyssterk enn solen.
Okkultasjoner
Månens okkultasjoner av Aldebaran følger en 19 år lang syklus. Hvert nittende år inntreffer okkultasjoner flere måneder på rad før det går nesten nitten år til neste okkultasjonsperiode. I denne syklusen startet en serie på 49 okkultasjoner 29. januar 2015, og de avsluttes 3. september i år. Hver av disse hendelsene er synlige fra ulike områder på Jorden, men alltid på den nordlige halvkule eller nær ekvator.
Dette betyr at de som bor i Australia eller Sør-Amerika, for eksempel, aldri kan observere en Aldebaran-okkultasjon. Den neste serien med okkultasjoner finner altså sted rundt 2034. Under okkultasjonen 22. september 1978, fikk man et for øvrig bra estimat av stjernens diameter.
Observasjon
Okkultasjonen er synlig fra hele Norge, og stjernen blir borte bak månens venstre rand rundt klokka 17:49 – 18:15 (tidligst lengst sydvest). Etter litt over en time kommer Aldebaran plutselig til syne igjen på høyre side av månen. Fenomenet er temmelig severdig og bør absolutt oppleves. Bruk gjerne en turkikkert for å få enda større opplevelse av okkultasjonen.
I Sør-Norge, spesielt på Vestlandet, vil himmelen være så lys at det vil være nødvendig med en liten kikkert for å se Aldebaran forsvinne. Ved å se mot den mørke, venstre måneranden, vil man se stjernen som en liten prikk som plutselig blir borte på tidspunktet som er angitt i tabellen her.
Fenomenet finner sted mens månen står høyt på sydhimmelen, og er synlig fra hele landet. Det vil være lettest å se starten, altså når Aldebaran forsvinner bak den mørke randen av månens nattside.
Når stjernen en drøy time senere kommer til syne på den opplyste siden av månen, vil det intense månelyset virke forstyrrende, og det vil være nødvendig med en liten kikkert for å se selve tilsynekomsten.
23. mars i år inntreffer enda en okkultasjon av Aldebaran, og denne kan bli enda mer spektakulær, siden månen er i en tidligere fase og mindre opplyst.
