Astronomisk sett blir dermed sommerhalvåret – endelig – innledet. Denne dagen kalles vårjevndøgn, fordi dag og natt er like lange over hele Jorden. Dagene blir nå merkbart lengre, og sommerhungrige nordmenn vil kjenne en tydelig forskjell på varmen fra solen.
Over hele kloden er det tirsdag 12 timer fra soloppgang til solnedgang, det vil si at dag og natt er like lange overalt, noe som inntrer to ganger i året. Ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. På disse to dagene står solen rett over ekvator, og bare på jevndøgnene kan en person som står ved ekvator se solen passere rett over hodet (i senit) midt på dagen.
På Nordpolen kommer solen til syne igjen etter et halvt års vintermørke, og går først ned igjen om seks måneder – ved høstjevndøgn. På Sydpolen skjer akkurat det motsatte: Solen går ned og blir borte i et halvt år, for så å dukke opp igjen ved høstjevndøgn.
Konsekvenser for Norge
Daglengden øker nå raskt, og aller raskest nord i landet. Vi merker at solvarmen øker hurtig dag for dag, både fordi solen kommer høyere på himmelen, og fordi solen er oppe flere timer i døgnet, og har lengre tid på å varme opp bakken og luften.
