Mandag kveld møttes en to familier i den tyske byen Weinheim. Helen og Einar Breunig fra Orkanger utgjorde den ene familien.

Men historien startet i 1930.

Kistransport

Georg Breunig var midt i tjueårene da han traff jevngamle Margit Jensen fra Orkanger.

Tyske Breunig var mannskap ombord på en båt som fraktet kis mellom Thamshavn og Tyskland.

Orkanger-jenta ble så betatt av Georg at hun ble med på båten hans.

Det tok ikke lang tid før forelskelsen fikk resultater.

I 1931 ble det født en liten gutt.

Han fikk navnet Einar Breunig.

Enebarn

Breunigs foreldre giftet seg, og flyttet etter hvert til Orkanger. Der vokste Einar opp som parets eneste barn.

De siste par ukene har 78 år gamle Einar Breunig og kona hans Helen vært med på STs lesertur til Italia.

På tur hjem var det blant annet en overnatting i den tyske byen Weinberg. En liten time etter at Breunig-ekteparet og de øvrige ST-turistene var innlosjert på NH Hotel i Weinheim, tok Einar Breunig en telefon.

Ti år

Seks mil unna Weinheim bor nemlig Hans-Jürgen og Anneliese Hein. Anneliese er Einars søskenbarn, og den nærmeste slekta han har på farssiden.

Da Anneliese og Hans-Jürgen fikk telefon fra sin norske slektning, var de ikke sene om å få med seg datteren Silke og sette seg i bilen for å kjøre de seksti kilometerne som skilte dem fra de norske slektningene.

De hadde ikke sett hverandre på ti år.

Glad og overrasket

– Da Einar ringte i kveld klokka 19 ble vi veldig overrasket og veldig glade. Vi bestemte oss for å kjøre til Weinheim for å møte ham, forteller Einars kusine, Anneliese Hein.

De to ekteparene og Silke Kunz, som er Anneliese og Hans-Jürgens datter, fikk noen timer sammen over en god middag på hotellet i Weinheim. Og en god prat i hotellets hage.

Sent på kvelden tok de farvel på parkeringsplassen utenfor hotellet.

Anneliese og Einar ga hverandre mer enn én god klem. For dem begge hadde kvelden betydd svært mye.

– Stort!

Einars kone, Helen Breunig, var svært glad på mannens vegne mandag kveld.

– Jeg har alltid syntes synd på Einar fordi han er enebarn. Selv var vi fire. Mange ganger har jeg sagt at han skulle hatt en søster eller bror. Så jeg vet hvor mye søskenbarnet hans betyr for ham. Det var rett og slett rørende da de møtte hverandre i kveld.

For Einar selv ble det en kveld han kommer til å huske.

– Det var stort! Helen har så mange søsken. Når jeg for én gangs skyld møter søskenbarnet mitt, betyr det veldig mye for meg.

Sier Einar Breunig, og gir den tyske kvinnen en lang og varm klem idet de sier farvel.

Neste gang møtes de kanskje i Orkdal ...