Det er lett for at vi som bor i orkladalføret glemmer hvilke attraksjoner vi har i umiddelbar nærhet. Europeiske cruisebåtturister satte i hvert fall tydelig stor pris på turen med Thamshavnbanen som fraktet oss til Løkken Verk torsdag ettermiddag. Båten var forsinket inn til Trondheim, noe som medførte en time forsinkelse på den planlagte togavgangen fra Bårdshaug stasjon. Men hva gjør vel det, når man får servert kaffe av togfører John Arnt Holmen?

Togtur med sjarm

På turen med museumsjernbanen får man se dalføret på en annen måte enn med bil. Smilende beboere langs ruta vinker til turistene, som nysgjerrig titter ut av vinduene på museumsjernbanens gamle vogner. Historien om banen og Christian Thams blir fortalt på fire språk. Foruten engelsk, går det i tysk, fransk og spansk.

Vi blir sittende sammen med Liv Inger Ustad fra Orkanger. Hun har med seg sine to barnebarn, Fredrik på ni, og Elise på fem. De er på besøk hos bestemor og bestefar.

Da vi nærmer oss Evjen barnehage ser vi at det er mange barn og voksne som har tatt oppstilling ut mot toglinja. Med norske flagg og stort banner hvor det står «God tur, Kristin», vinker de og jubler idet toget passerer.

Historien fenger

– Vi bor egentlig på Stabekk, sier Fredrik, som kan fortelle at han spiller fotball på Stabæk og ishockey på Jar.

Elise er mest opptatt av å vise fram alt hun har i veska si. Den inneholder alt fra sminkesaker til den lille tøyhunden Bella, som visstnok kan bjeffe litt innimellom. De synes begge det er stas å ta Thamshavnbanen, og Fredrik følger nøye med når bestemor forteller om sabotasjeaksjonene som skjedde på strekningen under krigen.

Traktert på ÅVel framme på Løkken Verk, hjelper Holmen oss å få av syklene og ønsker god tur. På perrongen står en gammel kjenning. Jorodd Asphjell er på trøndelagsbesøk. Han skal både på Kibnebfestival og møte på Frøya, kan den travle stortingsrepresentanten fortelle.

På Bergmannskroa treffer vi en lattermild Brit Berg som nok synes vi er vel ambisiøse med turmålet, men ønsker oss god tur. Turen mot Å går i motvind, og vi kjenner at det er forskjell på å sykle med og uten bagasje.

Rannveig Karlsen tar imot oss hjemme i gårdsplassen på Å. Hun har invitert på spekemat, jordbær og kaffe. Det passer utmerket når vi vet at vi har en del motbakker i vente mot Grindal og videre på veien mot Nerskogen, som er målet for dagens etappe.

Naturens vekkerklokker

Utpå kvelden slår vi leir ved Granasjøen. Teltet settes opp, og litt varmt i koppen blir det før vi kryper ned i soveposene.

Jeg våkner i femtida av at sola lyser opp teltduken. Slike morgener må en bare ha med seg. Helt stille, bare noen fugler som kvitrer og noen sauebjeller som høres. Kaffe varmes på primusen. Man kommer nærmere på naturen ved å ferdes med sykkel. På veien hit traff vi på både hare, rev og grevling, foruten alle sauene som nysgjerrig stirret på oss langs grusveien i denne vakre delen av Rennebu.