I Norge regulerer kjøpsloven forholdene i næringskjøp. Det er kjøp og salg mellom næringsdrivende.

Når den ene parten er forbruker, dvs foretar innkjøp til sitt privatliv, er det forbrukerkjøpsloven som gjelder.

Hvis Peder Ås som innhaver av et enkeltpersonforetak kjøper ei vaskemaskin for å vaske skitne klær i sin virksomhet, er det kjøpsloven som må brukes.

Kjøper han samtidig ei ny vaskemaskin som skal brukes i bolighuset for å vaske familiens klær, er det forbrukerkjøpsloven som gjelder.

Forbrukerkjøpsloven gir kjøperen en sterkere stilling og et bedre vern i forhold til selger enn kjøpsloven gjør. Peder Ås som næringsdrivende kjøper står altså med et større ansvar for å passe på sine rettigheter i kjøpsforholdet enn når han er forbrukerkjøper. Det skal noe mer til før forbrukeren taper sin rett enn tilsvarende for den næringsdrivende kjøper.

Hvis det foreligger en mangel ved en ting som forbrukeren Peder Ås har kjøpt, må han innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde bli oppdaget, gi selgeren melding om at han vil påberope seg mangelen.

Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortene enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.

Peder har som forbruker altså et ansvar overfor selger til å varsle om at den tingen han har kjøpt har en mangel og at han vil ha feilen reparert.

Hvis Peder ikke gjør det ”innen rimelig tid” etter at han har oppdaget mangelen eller burde ha oppdaget den, mister han sin rett til å reklamere og kreve utbedring, prisavslag eller å heve kjøpet. I hvilke tilfeller han kan kreve reparasjon, prisavslag eller heving av kjøpet skal jeg ta opp i en senere artikkel.

Reklamasjonsfristene gjelder også for de mangler ved tingen som Peder Ås burde ha oppdaget.

Det stilles her et krav om et minimum av årvåkenhet. Hvis tingen ikke blir pakket opp, men lagt til side inntil videre, vil Peder kunne tape sin rett til reklamasjon fordi han burde ha oppdaget feilen mye før enn han virkelig gjorde.

I tillegg til fristen om å varsle selger innen rimelig tid etter at Peder Ås har oppdaget feilen, er det også en siste frist for å reklamere. I utgangspunktet er det en 2-års frist for å reklamere. Kjøpsloven har denne fristen som absolutt siste frist.

Forbrukerkjøpsloven har i tillegg en forlenget reklamasjonsfrist. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre enn to år, er fristen for å reklamere 5 år.

Dette gjelder ikke hvis selger ved garanti har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.

Det understrekes i loven at forbrukeren taper sin rett til å gjøre mangelen gjeldende hvis det ikke blir reklamert i tide. Det finnes imidlertid ett unntak. Disse fristene gjelder ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

Konklusjonen er:

- Så fort en oppdager en mangel som gjør at en ikke er fornøyd, bør en si i fra til selger. Gjør det helst med brev eller mail. Da har du skriftlig bevis.

- Fristen fra en oppdager feilen og til en klager kan ikke kreves å være kortere enn 2 mnd.

- Fristen for reklamasjon er i utgangspunktet 2 år, men for ting som har en forventet levealder på vesentlig mer enn 2 år er reklamasjonsfristen 5 år.

Ta vare på kvitteringene!

God helg!

Advokatfullmektig Jo Gjestvang

Advokatfirmaet Krogstad ANS