Dersom en selvstendig næringsdrivende blir midlertidig arbeidsufør kan han ha rett til sykepenger. I likhet med det som gjelder arbeidstakere, er det et vilkår for sykepenger at den næringsdrivende har en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, og som gjør ham arbeidsufør. I tillegg må arbeidsuførheten medføre tap av pensjonsgivende inntekt, og inntektsgrunnlaget på sykmeldingstidspunktet må være minst 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, det vil si for tiden kr 33 406,-. Han må også ha drevet næringsvirksomheten i minst fire uker før arbeidsuførheten inntreffer.
For eier av et enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap som driver virksomhet, skal det beregnes personinntekt av inntekter som er innvunnet i virksomheten. Den beregnede personinntekten er pensjonsgivende inntekt og danner grunnlag for sykepengerettigheter. Sykepenger gis dermed ikke dersom den næringsdrivende ikke får beregnet pensjonsgivende inntekt, for eksempel hvis virksomheten ikke er tilstrekkelig omfattende. Eier man et aksjeselskap og mottar ordinær lønn fra selskapet, beregnes sykepenger etter reglene som gjelder arbeidstakere.
Sykmeldingstidspunktet fastsettes tidligst til det tidspunkt melding om arbeidsuførheten ble gitt til NAV-kontoret eller fra det tidspunkt han oppsøkte lege. Arbeidsuførheten må dokumenteres ved erklæring fra lege.
For næringsdrivende kan det være vanskelig å dokumentere at arbeidsuførheten medfører inntektstap. Ofte kan virksomheten fortsette selv om den næringsdrivende er midlertidig arbeidsufør, for eksempel ved hjelp av ansatte i virksomheten eller ved annen hjelp. Loven forutsetter derfor at arbeidsuførhet for næringsdrivende medfører inntektstap, og det er vanligvis ikke nødvendig å kreve særskilt dokumentasjon for dette.
Inntekten til en næringsdrivende kan variere sterkt gjennom året, særlig for sesongbetonte næringer som for eksempel fiskeri og landbruk. Inntekten kan også variere sterkt fra år til år. Ved krav om sykepenger skal det fastsettes et sykepengegrunnlag, det vil si et representativt inntektsnivå som sykepengene skal betales ut etter. For næringsdrivende bestemmer folketrygdloven at sykepengegrunnlaget skal settes til et gjennomsnitt av de foregående tre års pensjonstall.
For noen kan fastsettelse av sykepengegrunnlag etter hovedregelen medføre et urimelig resultat. En unntaksbestemmelse sier derfor at dersom den næringsdrivendes virksomhet eller arbeidssituasjon er varig endret, og denne endringen medfører at den årlige pensjonsgivende inntekten avviker mer enn 25 prosent fra den inntekten som blir beregnet ut fra de tre foregående års poengtall, så kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra hvilken inntekt som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Dette kan eksempelvis gjelde dersom en bonde har lagt om fra kjøttproduksjon til kornproduksjon, eller dersom fiskeren har gått over på andre fiskearter som er bedre betalt.
Unntaksbestemmelsen gjelder imidlertid begge veier, det vil si at den også kommer til anvendelse dersom dagens inntekt er 25 prosent lavere enn gjennomsnittet for de tre siste år. Dette må ses i sammenheng med at formålet med bestemmelsen er å finne et sykepengegrunnlag som samsvarer mest mulig med situasjonen på sykmeldingstidspunktet.
Sykepengegrunnlaget kan også fastsettes ved skjønn dersom den næringsdrivende bare har vært yrkesaktiv i deler av treårsperioden forut for sykmeldingstidspunktet, eller at han ikke har hatt pensjonspoeng tidligere på grunn av for lav inntekt.
Hvis den næringsdrivende har stor næringsinntekt og samtidig har store inntektsfradrag, så kan dette resultere i en lav beregnet personinntekt. Sykepengegrunnlaget kan uansett maksimalt settes til seks ganger grunnbeløpet, det vil si for tiden kr 400 872,-.
Det er viktig å være klar over at en selvstendig næringsdrivende i utgangspunktet ikke har like gode rettigheter når det gjelder sykepenger som en arbeidstaker har. Her kan den næringsdrivende risikere å gå på et stort økonomisk tap hvis arbeidsuførheten rammer.
For det første ytes det ikke sykepenger for næringsdrivende i de 16 første kalenderdager etter at man ble sykmeldt. Fra og med den syttende kalenderdagen man er sykmeldt, ytes det sykepenger, men kun med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Det vil si at dersom den næringsdrivendes sykepengegrunnlag er fastsatt til en årsinntekt på kr 300 000,-, så yter folketrygden sykepenger med kr 195 000,- årlig.
Det er imidlertid mulig for den næringsdrivende å tegne tilleggsforsikring gjennom folketrygden slik at sykepenger ytes med 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag, med 100 prosent fra 17. sykedag, eller med 100 prosent fra første sykedag. En kan ta kontakt med NAV-kontoret for å tegne slik tilleggsforsikring. Forsikringen tar til å gjelde fra fire uker etter at NAV-kontoret mottok søknaden. Det stilles ikke krav om god helse for å kunne tegne slik forsikring. Jordbrukere, reindriftsutøvere og fiskere er omfattet av kollektive forsikringsavtaler som gir bedre rettigheter enn etter hovedregelen. Jordbrukere får etter den kollektive avtalen sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med 17. sykedag, mens fiskere som er oppført på fiskermanntallets blad B er omfattet av en forsikringsordning som gir 100 prosent dekning fra første sykefraværsdag.
Sykepenger er en korttidsytelse som kan ytes i maksimalt ett år. Dersom den næringsdrivende etter utløpet av sykepengeperioden fortsatt ikke er blitt arbeidsfør, kan andre ytelser som rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring eller uføreytelse være aktuell. Det skal være en kontakt mellom den sykmeldte og NAV-kontoret underveis i sykmeldingsperioden, og den sykmeldte skal følges opp slik at man ved sykepengeperiodens utløp har en viss ide om i hvilken retning saken går.
Av advokat Roy Gunnar Johansen
Advokatfirmaet Krogstad ANS