Skulle du bli yrkesskadet vil det oppstå en rekke spørsmål om dine rettigheter overfor arbeidsgiver og dennes forsikringsselskap, egne private forsikringsordninger og folketrygden. Jeg vil i det følgende behandle saken mot arbeidsgivers forsikringsselskap og folketrygden. Det kan være av avgjørende betydning at du oppsøker en advokat som har erfaring med slike skader.
Ved yrkesskade vil man måtte følge opp sine rettigheter både overfor arbeidsgivers forsikringsselskap og folketrygden. Arbeidsgiver skal gi melding til Arbeidstilsynet og sende inn skademelding til trygdekontoret. Arbeidsgiver bør også selv varsle det forsikringsselskap der yrkesskadeforsikringen er tegnet. Ofte er det slik at forsikringsselskapet ikke vil realitetsbehandle saken før de trygdemessige godkjennelser er på plass. Advokaten din må innhente all nødvendig dokumentasjon for å ivareta dine interesser. Slik dokumentasjon vil for eksempel være journaler fra din fastlege, journaler fra sykehus og ikke minst eventuelle spesialisterklæringer som foreligger. Trygden vil ofte ved behandlingen av trygdesaken innhente en spesialisterklæring, men det kan være nødvendig å innhente ytterlige erklæringer. Det er viktig at du ikke overlater valg av spesialist til forsikringsselskapet, men overlater dette til din advokat i samråd med forsikringsselskapet. Det kan oppstå situasjoner hvor man ikke blir enig med forsikringsselskapet om valg av spesialist og at forsikringsselskapet derfor nekter å betale for den spesialist som din advokat ønsker å benytte. Det kan i slike tilfeller være av stor betydning at du selv betaler for å få benyttet ønsket spesialist. Det er ikke vanlig å innhente spesialisterklæringer før det er gått ca. to år etter konstatering av skaden. Dette fordi skaden må stabilisere seg først.
Fra folketrygden vil du normalt ha krav på sykepenger i inntil ett år fra sykemelding. Sykepenger gir vanligvis 100% dekning av normal lønn. Folketrygdens tak på sykepenger vil sette rammen for maksimal utbetaling. Når sykepengeperioden er over vil man vanligvis gå over på medisinsk rehabilitering. Utbetalinger under medisinsk rehabilitering utgjør ca. 2/3 av vanlig lønn. Differansen kan du kreve dekket av arbeidsgivers forsikringsselskap. Etter en periode på medisinsk rehabilitering som vanligvis varer i ett år, vil man gå over på yrkesrettet attføring om man fremdeles ikke er i stand til å arbeide. Attføringspenger utgjør ca. det samme som ytelser under medisinsk rehabilitering. Attføringspenger ytes også vanligvis i ett år, men perioden blir ofte lengre for unge skadelidte. Hvis man etter attføringsperioden fremdeles ikke kan ut i normalt arbeid, kan det bli aktuelt med hel eller delvis uførepensjon. Ved godkjent yrkesskade er det tilstrekkelig for krav på uførepensjon at ervervsevnen er nedsatt med 30%. Ved andre skader enn yrkesskade må ervervsevnen være nedsatt med minst 50%.
Ved folketrygdrettslig godkjent yrkesskade som er konstatert etter ikrafttredelsen av yrkesskadeforsikringsloven vil man ha klare rettigheter overfor arbeidsgivers forsikringsselskap. Erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap skal være et supplement til rettigheter etter trygden. Fra arbeidsgivers forsikringsselskap vil man kunne ha krav på erstatning for tapt fremtidig inntekt og mènerstatning. Dette beregnes som en standardisert grunnerstatning ut fra kriterier og gradering av medisinsk og ervervsmessig invaliditet, samt alder på skade- og oppgjørstidspunktet. For rett til mènerstatning er det et krav at den medisinske invaliditet utgjør minst 15%. I tillegg vil man ha krav på erstatning for påført inntektstap. Dette er altså differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av ytelser fra folketrygden. Endelig vil man ha krav på erstatning for påførte og fremtidige utgifter som man ikke har fått dekket av trygden. Dette kan for eksempel være legeutgifter, transport og andre behandlinger. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer for å lette dokumentasjonen for påførte utgifter og for å lettere kunne sannsynliggjøre fremtidige utgifter.
Hvis arbeidsgivers forsikringsselskap ikke erkjenner ansvar kan det være nødvendig å foreta rettslige skritt. Det er viktig at man er ”utholdende” i slike saker, da behandlingen av kravet gjerne tar flere år.
Advokat Geir Morten Løkken
Advokatfirmaet Krogstad ANS