Eneboligen ligger i ruin. Røyklukta henger fortsatt igjen mellom det som er igjen av tak og vegger. Den svidde lukta svir i neseborene, selv om det har gått mange dager siden brannen. Taket er borte, hele den ene veggen likeså.
– Se, der er deler av datamaskinen min, under kontorpulten, sier Tor Inge.
Personlige eiendeler ligger gjemt under planker og treverk som enten er revet ned med gravemaskin eller har falt av og løsnet som følge av brannen.
Gjensynet
Småbarnsfamilien spaserer rundt sitt tidligere hjem, og ser etter om det er noe verdt å plukke med seg. En selfiestang til GoPro-kamera er svartsvidd. En fagbok fra Thereses studietid er brent, men tittelen er fortsatt synlig. Dype spor i hagen viser at tunge kjøretøy og maskiner har vært der. Gresset er brunt og nedtråkket. Eiendommen er «gjerdet inn» av politi-bånd.
– Hjemløs, det er ganske rart å tenke på...
Når de kommer til baksiden av huset, i den store hagen, stopper de opp.
– Det verste er å se soverommet, sier Tor Inge.
Dobbeltsenga i andre etasje står der den alltid har stått, men veggen er borte. Helt borte. Ved siden av står ei barneseng. Den er svart av røyk og brann.
– Jeg er så fryktelig glad for at vi ikke var hjemme da brannen blusset opp igjen, sier Therese.
– Et tegn!
Under terrassen får hun øye på noe gammelt avispapir. Avisen er gulnet i kantene, har svartbrente hjørner, men navnet på avisen og de to første sidene er fullt lesbare. De har funnet aviser fra samme tidsrom tidligere, da de pusset opp.
– Det virket som avisene ble brukt som isolasjon i veggene, mener Therese.
Denne avisen har de ikke sett før. Den er fra 11. juli i 1948, og er adressert til Lovise Bakk. Avisen kom ut fire ganger i året, og ett års abonnement kostet 4 kroner. Det ser ut til å være et kristent tidsskrift som ble gitt ut i Trondheim fra tidlig på 1900-tallet.
Avisen heter «Samenes venn»,
– Dette får jeg frysninger av. Jeg tar det som et godt tegn. Dette skal jeg ramme inn, sier Tor Inge, som er av samisk opprinnelse.