Hemne
«Frieriet», ført i penn av Andreas Ven Langø, ble møtt med stående applaus under de tre forestillingene som ble spilt i Wesselgården fredag og lørdag. Oppsetninga var planlagt framført to ganger, men en voldsom respons på billettsalget tvang fram ekstraforestilling.
«Frieriet» i bilder
«Romantikeren» Per Dala
Det ligger mye informasjon bare i tittelen på spelet. Her kom dattera Ane (Christine Rosøy Kjønsvik) på gården hjem fra studier i Bergen, akkurat samtidig med at foreldrene hadde ansatt den svenske drengen Johan Svensson (Trond J. Stavås). Tilfeldig? Neppe. Her var det frieri på gang.
For dattera og drengen hadde planen klar; de skulle gifte seg. Et kompliserende element var imidlertid at en rik nabo, den godeste hypokonderen Per Dala (Andreas Ven Langø), også inntok scenen på ikke så altfor elegante frierføtter. Dala var nemlig rik og en langt mer egnet husbond for Ane, mente hennes foreldrene Peder (Ketil Spjøtvoll) og Serine (Randi Lund Bugten), og han utfoldet seg maksimalt med stilig antrekk og på sitt vis romantiske tilnærmelser til den nyhjemkomne.
Ane på sin side lovte seg bort til både Per og Johan, og slikt blir det komplikasjoner av.
Neddynget i gjeld
Her var det elleville påfunn fra start til mål for å få til et giftermål som kunne kalles en lykkelig slutt. Vi fikk for eksempel vite at det er en tradisjon i Bergen at brudgommen dekker til ansiktet sitt under vielsen. Da gjør et putetrekk nytten. Et kreativt påfunn for å bli gift med den rette, som selvsagt viste seg å bli drengen.
En viss bankfunksjonær, Olava Stamnes Trøa, var i så måte også involvert i iherdige forhandlinger med Peder om å betale gammel gjeld. Olava skulle bli Per Dalas reddende engel når det kom til giftermål, men så skar det seg for Per der også.
Klønete og full
Den timelange forestillinga, med hele familien som målgruppe, var en fornøyelse tvers gjennom. Det vekslet mellom verbal humor – også godt egnet for voksne, sang, musikk og dans. Ida Furulund hadde den kombinerte rollen som tunghørt bestemor og trekkspiller.
De fem nevnte har de bærende rollene i Frieriet, og de besto med glans. Men det blir ekstra hysterisk morsomt når Per Dala gjør absolutt alt han kan for å spille klønete, hjelpeløs og til slutt sørpe full (han fikk nemlig litt for mye flytende medisin for alle lidelsene sine av Dr. Rassmussen i Finn Spjøtvolls skikkelse) frier.
Den fjerde
Et nytt og annerledes element er at sponsorene til forestillinga får sine «reklamesnutter» mellom slagene. De kaller det ganske enkelt reklamepause, og da går skuespillerne over i roller der de på humoristisk vis forteller om alle fortreffelighetene til de ulike aktørene. Det mest imponerende er at de nesten får det til å bli en naturlig del av forestillinga.
Dette er Andreas Ven Langøs fjerde oppsetning av spel i Wesselgården. En kort beskjed til slutt: Vi vil ha flere!
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300