Det var en vårdag i 1947. Vi satt alle i stuen. Mor satt og stoppet strømper, jeg holdt på med mine frimerker, far rettet stiloppgaver og min bror drev og tegnet.
Radioen sto og summet i bakgrunnen og ingen hørte noe spesielt etter. Men så var det akkurat som en stemme nevnte Nesheim der inne.
Like etter begynte telefonen å ringe. Ikke bare en gang men hele ettermiddagen. Fru Eggen fikk det skikkelig travelt på telegrafen.
Far var av Kong Håkon i statsråd blitt utnevnt til stillingen som lektor ved Oslo Katedralskole i Oslo.
Før vi forlot Fannrem var det viktig å ta bilde av klassen sammen med frøken Signe Berg.
Hun var frøken både som lærer og frøken som ugift og for oss barna var hun et utrolig godt menneske. Jeg glemmer henne aldri.
Jeg har litt problemer nå så mange år senere å huske navnene på mine klassekamerater og venninner. Men Joh Advenning er der og en av Stavli brødrene.
Tenk om noen av alle de søte småpikene gikk inn på Gamlehjørnet og sendte meg noen kommentarer. Det ville ha vært helt fantastisk.
På sensommeren flyttet vi så til Oslo. Vi tok drosje hele veien. Var det Mikael Ustad som kjørte tru?
Før vi reiste var min bror Olav og jeg hos fotografen.
Endre Nesheim