Han hadde bestemt seg for å melde seg på turen lenge før han visste hvor den ville gå.

– Jeg hadde hørt så mye fint om disse ST-turene fra folk som hadde vært med, og så hadde jeg lest om dem i Søra og blitt fristet.

«Skjer ikke meg»

Lysten til å bli med ble ikke mindre da han hørte at det var Portugal som var reisemålet, så han var ikke sen om å melde seg på.

Da han holdt på med pakkinga, vurderte han å legge toalettsaker, medisiner og slike ting i håndbagasjen, for den største frykten hans var at kofferten ville komme bort.

Kjell tenkte at «dette skjer ikke meg», og pakket rubbel og bit i kofferten, bortsett fra penger, pass og billett.

Ingen bagasje

Ved rullebåndet på flyplassen i Lisboa var det én mann som ble stående å speide etter bagasjen sin, lenge etter at de andre hadde fått sin. Nemlig Kjell Røhmesmo.

Men orkangermannen datt ikke sammen av den grunn, og han var like blid som alle de andre i reisefølget. Han fikk hjelp av Orklareisers Hugo Storsand til å etterlyse bagasjen, og halvannet døgn senere ankom den hotellet.

Omsorg

– Det er ikke farlig når man reiser i en slik gruppe. Det er mange som er i «reparasjonsalderen», så jeg fikk faktisk «låne» de mest nødvendige medisinene også.

Tidligere har han stort sett reist på tradisjonelle sydenturer, men han er glad for at han er del av en gruppe på denne turen, spesielt når han var så uheldig å miste bagasjen.

– Det er veldig sosialt, og folk har sånn omsorg for hverandre. Det har jeg virkelig fått merke.

Blant de beste

Røhmesmo og de andre turdeltakerne har hatt mange fine opplevelser så langt, og dagen i Sintra har vært blant de aller fineste.

Denne sjarmerende byen, som ligger 45 kilometer fra Lisboa, har flere slott, palass og borger, og vi besøkte det mest prangende av dem, Palácio Nacional da Pena.

«Palácio Nacional da Pena er et vidunderlig, kitchaktig minnesmerke over én manns tvilsomme dekorative smak.»

Slik beskrives Pena-palasset i Sintra i Spektrum forlags turistguide for Portugal.

Uansett hva man måtte mene om stilen; palasset er et fantastisk skue, og noe helt for seg selv. Dette er som å se en modell for Disneys slott, et underlig, fargerikt sammensurium av stilarter.

Palasset ligger på det som portugiserne omtaler som et fjell, på drøye 500 meter over havet. Beliggenheten gjør klimaet langt mer fuktig enn lenger inn i landet, og det er svært frodig området. Veien opp til Pena-palasset opplevdes nærmest som en vandring i regnskogen.

Veldig bra mat

Etter en rundtur i eventyrslottet, der vi fikk se praktfulle detaljer både ute og inne, var det klart for middag på hotellet med fem stjerner, Lawrence’s Hotel, som med sine 252 år er Europas nest eldste.

Portugal er et «fiskeland». Det spises store mengder fisk, og for første gang har det vært mer sjømat enn kjøtt på menyen på en ST-tur. På hotellet i Sintra fikk vi servert gratinert abbor, og sammen med utsøkt forrett og dessert ble det en stor kulinarisk opplevelse.

Og slik har det ofte vært på denne turen. Bortsett fra vinterturen til Kenya i 2010, har det aldri vært så mye god mat på en ST-tur. Det portugisiske kjøkkenet har vært en svært positiv overraskelse.

Og da dagen ble avsluttet med en tur til Cabo da Roca, det vestligste punktet på det europeiske fastlandet, var dagsturen komplett. Atlanterhavets voldsomme møte med Europas fastland var et mektig syn, og man fikk kjenne litt på hvor lite mennesket er i møtet med naturkreftene.