Helt ved sjøen på Viggja, på Lykkja, lever folk det gode liv en herlig maidag med tropisk varm, lyden av måkeskrik og med lukt av sjø. Jon og Lisbet Husdal medgir at det er godt å være til på den slik dag.

Ut på sjøen

Det er ennå tidlig morgen. Lisbet har ennå ikke spist frokosten sin. Den får drøye til 11-tida. Jon for sin del er klar for å en tur ut på sjøen med fiskebåten. I dag er det dørgende stille på fjorden, og han tipper at det er gode forhold for å få fisk på kroken.

Folk trenger trær

Hagen til Lisbet og Jon Husdal er ikke store flekken; ca. 20 kvadratmeter hage pluss noen blomsterbed rundt husveggene. Og en like stor hagestue som er oppholdsrommet til paret gjennom hele sommeren.

Men også en liten hage krever planlegging og godt håndlag. Lisbet kjenner hagen og plantene sine inn og ut. En staude, som hun har arvet fra sin mors hage, var også med på flyttelasset da de flyttet til Lykkja i 2010.

I den vesle hagen har hun også et lite tuntre.

- Det er naturlig for folk å ha et tre. Trær har vært i menneskenes historie helt siden mytologien, sier Lisbet som har plantet en hengealm midt i den vesle hagen.

- Jeg blir lei meg når jeg ser at folk feller alt av trær på tomtene sine. Det blir som huset på prærien. Jeg forstår at folk ikke vil ha skygge, men vi har bein til å bevege oss på ut av skyggene. Staudene og blomstene trives også godt med vandrende skygger, sier Lisbet som er glad for at hun har funnet et passe stort tre i hagen sin.

Skal bugne

I det fine vårværet har det vært fristende å starte hagearbeidet tidlig. Mens Jon sørger for grovarbeidet med å fjerne løv, kvister og avfall, er det Lisbet som lufter og rensker opp jorda, fyller på med jord, gjødsler og fjerner ugras. I løpet av helga foretok hun siste finpussen før sommeren kan ta tak.

I bedene har hun stauder som vokser seg store og frodige.

- Prinsippet mitt er at det skal bugne, og at ting ikke skal stå på geledd, sier hun og viser hardføre og trofaste stauder som hosta, astilbe, storkenebb, løytnantshjerte, som i løpet av sommeren strekker seg til et par meter, juleroser, som kan blomstre i snøen og alundrot.

Et vakker blå blomst med et enda vakrere navn, vårkjæreminne, er nesten som ugras å regne, villig som den er. Men Lisbet lar den vokse på grunn av den vakre blåfargen. En rododendron står også litt preget etter en kald og hard vinter.

- Jeg lar den stå inntil videre. Kanskje den kommer seg, sier hun omtenksomt.

Sydlandsk perle

For dette med hagearbeid handler mye om omsorg og terapi.

- Å holde på med jord er ren terapi. Innimellom blir det noen femminutter med kryssord, en kopp kaffe eller en røyk, sier Lisbet og viser til forskningsrapporter som bekrefter dette med den terapeutiske effekten ved å jobbe med jord, planter og blomster.

Akkurat nå har hun en passe stor hage som er tilpasset en dårlig rygg. Ikke minst en hage som forteller utenomverdenen hvem som bor i dette huset som ligger i et tun med fire andre boenheter idyllisk til ved sjøen på Viggja. En idyll som på en solrik og vindstille maidag fortoner seg som en sydlandsk perle.