- Kan det være en sjøpung? Se, den har masse sånne porer. Vi hørte jo nettopp på forelesningen at de lever i kolonier?
Mia Stubhaug fra Førde, Vegard Talleraas fra Lørenskog og Helle Rønningen fra Kolvereid sitter bøyd over lupen og studerer det som ved første øyekast bare er en helt vanlig stein. Men ser man nøyere etter sitter det en liten gråhvit klump på steinen, om lag en halv centimeter i diameter, og altså med masse små huller i. Hva i all verden er dette for et dyr?
Innstrømmingskanaler og andre hull
Vi er på feltkurs på Sletvik feltstasjon. Mia, Vegard og Helle er alle studenter på faget BI1002, Faunistikk og floristikk ved NTNU, og nå skal de omsette alt de har lært gjennom året til praktisk kunnskap ved å studere dyrene og plantene på nært hold, helst i levende form.
- Skal vi se, sjøpunger. Alle har åpninger som tar inn sjøvann, og en utgang der vannet går ut. Men det kan jo også være et mosdyr innkapslet i et eller annet, resonnerer Mia over lupen mens de andre studerer tegningene i feltkompendiet.
- Vi prøver å se helheten i egenskapene til dyret, i forhold til det vi har lært. I dette tilfellet tenker vi at alle hullene kan tyde på at det er en koloni. Samtidig ligner det på mosdyr, men det er jo en helt annen dyregruppe, forklarer Helle oppgitt.
Skraper havbunnen
Mens Mia og Vegard begge tar biologikurset som en del av lærerutdanningen, har Helle lyst til å fortsette med marin biologi og kanskje ta en master.
- Jeg liker havet, rett og slett, sier hun.
Sammen med de andre studentene har de tilbragt første del av dagen på sjøen med NTNUs forskningsskip Gunnerus. Ved hjelp av ei skrape har de hentet opp bunndyr i alle former og farger fra havbunnen. Nå skal ettermiddagen og kvelden brukes til å finne ut hvilke dyr de har funnet.
- Vi ender gjerne opp med rundt 230 ulike arter, forteller kursleder og 1. amanuensis i biologi ved NTNU Vitenskapsmuseet, Torkild Bakken.
Vet ikke hva de får se
De siste syv årene har han vært instituttleder ved institutt for naturhistorie, men i juni hvert år legger han det administrative arbeidet til side for å delta på feltkursene på Agdenes.
- Vi starter med den marine delen, der studentene jobber med rundt 30 ulike dyregrupper. Det er bløtdyr, leddyr, pigghuder - veldig mye forskjellig. Hvilke dyr studentene får se på er avhengig av hva vi finner, det gjør det veldig spennende. Vi jobber på en måte i blinde, der vi sitter oppe på havflaten samtidig som vi jobber på 200 meters dyp, sier Bakken.
Fant snegl som var ny i Norge
Etter å ha gjennomført feltkurs med oppsamling av biologisk materiale siden tidlig på 60-tallet, er det ikke uventet at NTNU-forskerne har særdeles god oversikt over det biologiske mangfoldet i kommunen.
- Vi har et ganske godt bilde av hva vi finner på de ulike stedene. Det gjør det også interessant når vi finner nye arter. Nylig fant vi en snegl - en Erato voluta - som vi ikke hadde funnet her før. Da må vi spørre oss om den har kommet nylig, eller har den alltid vært her? Denne sneglen har sin naturlige utbredelse rundt Storbritannia. Lenge har dette området her i Midt-Norge vært den nordlige grensen for mange arter, men nå ser vi at mange arter flytter lenger nordover, som til Lofoten, Vesterålen og helt til Loppa der de møter helt andre vannmasser, sier Bakken.
Som å sette en plog
Samtidig: Skraping av havbunnen gjennom et halv århundre må nødvendigvis sette spor etter seg.
- Ja, når vi setter skrapa i bunnen er det nærmest som å sette en plog i åkeren. Det lager spor. Men med den instrumenteringen vi har på Gunnerus nå, med GPS-navigasjon, havbunnskart og ekkolodd, så har vi god kontroll på nøyaktig hvor skrapa treffer, og hvor vi tar den opp. Men vi ødelegger bunnen, sånn er det bare. Derfor holder vi oss til et begrenset område. Vi sliter heller ut et lite område, slik at vi skjermer resten, sier Bakken.
15.000 arter insekter
Men det er ikke bare marine organismer som hentes inn på laboratoriene på Sletvik. Etter fire dager går studentene videre til terrestrisk faunistikk - læren om landdyr. Men her handler det ikke om ulv og elg. Den desidert største dyregruppen er insekter, og mye av tiden går med til å samle fluer, mygg og larver ute i terrenget.
- Vi prøver å legge opp undervisningen slik at det ikke handler om å artsbestemme dyrene, men heller å finne de karaktertrekkene som er grunnleggende for hver enkelt dyregruppa. Senere, når de skal ut i arbeidslivet, kan det være aktuelt å bruke bestemmelsesnøkler for å si nøyaktig hvilken art det er, forklarer Bakken.
Med tanke på at det finnes 15.000 insektarter i Norge, kan akkurat det sikkert være betryggende for studentene å høre. Når de derimot skal over på botanikkdelen av feltkkurset, vil de likevel stifte bekjentskap med nøklene for å skille mellom ulike arter av starr, gras og urter. Her skal studentene gjennom ulike typer plantesamfunn som strandeng og lynghei, vegkant og kulturmark, skog og myr og ferskvann, tørrbakker og tørrberg og løvskog.
Kule snegler
Men før de kommer så langt skal de ha blitt drillet i hvordan man ser forskjell på mosdyr og sjøpung, for ikke snakke om alle variantene innen kråkeboller og sjøstjerner, koralldyr og sjøroser, tifotkreps og muslinger. Nede på våtlaben er assistentene Elise Skottene og Nathalie Skahjem i ferd med å fordele dagens fangst over i ulike kar som studentene skal få bryne seg på. Skottene er doktorgradsstudent og studerer energiomsetning i hoppekreps, mens Skakjem skal begynne på masterstudium i taksonomi, der hun mest sannsynlig vil spesialisere seg på bløtdyr, det vil si muslinger eller snegler.
- Hvorfor taksonomi? Jeg er veldig glad i orden, å sette ting i system. Og så liker jeg å hvite hva som lever rundt oss. Det er mye morsommere å være ute i naturen da, sier Skahjem.
I skålen foran seg har hun plukket ut to bitte små hvitrosa organismer. Hun viser dem fram til Torkild Bakken som etter et raskt blikk på dyrene kommer med et lite gledesutbrudd borte fra benken.
- Så kult! Det er nakensnegl!