Her stod Per Ole Isdahl, Jan Morten Høynes og en tredje person den 11. mai i 1975 og reddet fem personer fra den sikre død.

«Katastrofe på havna! Nybrua ødelagt», var krigstypene i ST for 40 år siden.

Per Ole Isdahl, født og oppvokst på Svorkmo, men bosatt i Oslo, husker dagen fortsatt rimelig godt.

– Jeg var 20 år den gangen og bodde allerede i hovedstaden. Men denne helga var jeg på et kurs på Kyrksæterøra. Under trøndelagsbesøket skulle min kamerat Bjørn Haugen vise meg sin arbeidsplass på Vigor på Grønøra på Orkanger, forteller 60-åringen.

De to unge mennene kom kjørende i Haugens boble på Gjølme-sida av Grønørbrua. Kun 100 meter før de kjørte over, omtrent der bedriften Hiltula i dag ligger, smalt det noe voldsomt.

– Jeg husker smellet. Samtidig stod en person i veibanen og viftet med armene som signaliserte «stopp», sier Isdahl.

Et element fra brua hadde falt i de frådende vannmassene. Men enda verre: På «betongflaket» i det iskalde vårvannet stod det to biler og fem personer. De hadde ingen mulighet til å komme noe sted. Og vårflommen var i ferd med å bikke bruelementet.

– Vi fikk tak i slepetauet på en bil og begynte å dra de fem opp. Det var cirka tre meter høyt. Barnet på cirka ett år ble dratt opp først. Jeg mener å huske at barnet vendte seg i lufta på vei opp, hengende i tauet, men det gikk heldigvis bra, forklarer Isdahl.

Redningsarbeidet ble ifølge ST-lesere ledet av Høynes. Han bodde på Fannremsmoen, men har gått bort.

Mens sistemann var på vei opp, tok vannet brua og bilene med seg nedover. Det var kun snakk om veldig kort tid før det hadde gått virkelig galt.

– Hadde de hatt mulighet for å overleve i vannmassene?

– Ikke en sjanse, svarer mannen, som aldri siden har hatt kontakt med de fem personene han var med og reddet denne ettermiddagen for 40 år siden.

– Hvor dramatisk var denne hendelsen på en skal fra én til ti?

– Ti fastslår, han.

Brukatastrofen på Orkanger var hovedoppslaget i ST 13. mai 1975.