Denne type omregulering til detaljhandel utenfor sentrum gjør milliardærer rikere og samfunnet fattigere.

• Rådmannens planforslag framstår som partisk og skjemmet av begrepsforvirring. Det er vanskelig å sette seg inn i følgene av et vedtak. Saken skal likevel hastebehandles, har et flertall i formannskapet bestemt.

• Rådmannen avviser å lage et godt kunnskapsgrunnlag, dels pga hastverk, dels pga påstander om at etterlyst kunnskap ikke trengs. I Orkdal avviser vi fakta som kan stå i veien for et ønsket vedtak.

• Rådmannen personlig fortsetter å opptre som politiker. Det svekker og lukker demokratiet når politikk og administrasjon smelter sammen. Et svekket og lukket demokrati rammer systematisk den svake part – enten det er små foretak i sentrum som taper mot interessene til Coop/Amfi, eller det gjelder de mest sårbare på Orkdal helsetun.

Begrepsforvirring

Rådmannen foreslår i praksis å tillate butikker som Coop Extra og Rema på Laksøra. Forslaget om minimum 1500 kvm forretningsareal er ikke mer enn hva stor dagligvare ønsker.

I forslaget til plan skriver rådmannen at «Intensjonen med planen er å legge til rette for virksomheter som ikke naturlig hører hjemme i bykjernen». Intensjonen og forslaget henger i så fall ikke på greip. Det er god plass til bygg på både 1500 og 2000 kvm i sentrumsområdet. Man kan spørre seg hvorfor rådmannen plutselig introduserer «bykjernen» som begrep. Hvor er det? Ingen mener at Biltema skal plasseres i sentrumsgata, men både OTI, Statens Hus-tomta og Franslykkja er egnet. Disse tomtene ligger i det definerte sentrum og vil bidra til at folk kan parkere ett sted for å handle flere steder. Men dette er ikke-tema trass i at gangavstand mellom tilbud er et hovedgrep i sentrumsplanen Orkdal 2040.

Feil om arealbruk

Rådmannen skriver om «storhandel» i dokumentene. Begrepet «storhandel» har ingen annen funksjon enn å skjule risikoen for at vi får et tredje kvasi-kjøpesenter, enda mer bilkjøring mellom satellitter på Orkanger og et utarmet sentrumsområde.

Det formelt riktige begrepet er «forretningsareal». 24. juni skrev ST at dagligvarehandel ikke vil havne på Laksøra fordi lager kommer i tillegg til det såkalte «forretningsarealet» på 1500 eller 2000 kvm, og da blir det for stort. Oppgitt kilde er plan- og forvaltningssjef Ingrid Voll. Men dette er faktisk feil. Lager, kontor og alle andre funksjoner inngår i «forretningsareal».

Rådmannen som politiker

Rådmann Ingvill Kvernmo startet karrieren i Orkdal med å argumentere i ST for å gjøre om et ferskt kommunestyrevedtak mot detaljhandel på Laksøra. Rådmannens argumentasjon var ensidig, ikke faglig basert og den oppga ingen nye, relevante forhold siden siste vedtak. Den var politisk.

Da formannskapet behandlet planen 20. juni sa rådmannen til politikerne at omsetninga i sentrumsgata hadde holdt seg etter at Amfi utvidet. Mens Orkdal kommune nekter å utrede handelslekkasje, tomtereserver i sentrum og konsekvenser for sentrum, kaster rådmannen fram en udokumentert påstand til støtte for å spre handelen videre.

Vi lekker ung kompetanse

Forskning og erfaring viser at handelsspredning øker risikoen for sentrumsdød. Små og allerede spredte sentrumsområder som på Orkanger, er spesielt sårbare. Denne kunnskapen angriper rådmannen i Orkdal med mer eller mindre tilfeldige regnskapstall. Det er som å bruke en kuldeperiode til å avfeie solid kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

Orkdal lekker ikke handel. Orkdal lekker ung kompetanse til raskt voksende storbyer. Et attraktivt Orkanger sentrum slik Orkdal 2040-planen beskriver kan trekke kompetanse til skolene, sjukehuset, Orkdal helsetun og bedriftene våre. Men makta i Orkdal vil heller sikre de kortsiktige interessene til Coop og Amfi. Orkanger sentrum får klare seg selv.

Hans Kringstad