Fra Snillfjord og John Øystein Berg, har vi fått disse bildene av en svartmeis.
Til ST sier fotografen:
— Jeg har mange av denne arten rundt huset. Den hekker like ved. Det er en artig, liten meis, dette her. Som regel slåss de veldig mye på fôringa. Førstemann til maten er alt som teller.
Fakta om fuglen
På engelsk blir svartmeisa kalt for coal tit. Det er en liten meis med grå rygg, beige underside, og svart hette med en hvit flekk / stripe opp i nakken. Sangen minner om kjøttmeisas, men er tynnere og har en annen klang.
Svartmeisa lever typisk i barskog, og trives best blant grantrær, selv om den kan hekke i furu og blandingsskog også, og unntaksvis i løvskog. Den trenger ikke store, sammenhengende skogsområder, men klarer seg med skogholt og mindre treklynger.
Man finner fuglen over mesteparten av landet nord til Tromsø, hvor den kan finne barskogsområder.
Svartmeisa er overveiende standfugl, men når tilgangen på favorittmaten granfrø er lav, kan den om høsten forflytte seg vest- og sørover.
Om sommeren foretrekker de insekt og edderkopper. Den har det tynneste nebbet av alle meisene, og spiser dermed de minste næringsemnene. I liket med bladsangere og fuglekonger, kan de spise mye bladlus og insektegg. utenfor hekkesesongene inntar de mye frø fra bartrær, i all hovedsak gran.
Eggleggingen starter i siste halvdel av april, og to kull er relativt vanlig. Rugetiden er ca. 14 dager, og reiret plassere i naturlige hulrom, i fuglekasser, på bakken under røtter og steiner, eller i bergsprekker. Ungene blir fostret opp på insekt.