Ei kontrakt og en avtale er to ord for samme sak. En avtale høres kanskje mer muntlig ut, men den kan like gjerne være skriftlig.
En muntlig avtale er like forpliktende som en skriftlig. Utfordringen med den muntlige blir å bevise hva partene ble enige om da avtalen ble inngått hvis det senere oppstår uenighet.
Eller ble det virkelig inngått en avtale?
Ved muntlige avtaler er mulighetene for at avtalepartene har forskjellig oppfatning av hva som er sagt og avtalt større. Det er nettopp når partene er uenige om de har inngått en avtale og i tilfelle hva det ble inngått avtale om, at det er så viktig å ha noe skriftlig fra kontraktsforhandlingene.
Hvis resultatet av en grundig forhandling finnes skriftlig hos begge parter, er det et viktig bidrag for å avklare senere uklarheter. Desto flere forhold som er avklart i kontrakten, jo bedre er den.
Mange føler seg både sære og vanskelige hvis de krever en skriftlig kontrakt når det skal inngås en samarbeidsavtale. Slik bør en ikke føle det. Å ha skriftlige avtaler i samarbeidsprosjekter med både naboer, kusiner, svogere og kommunen er et godt grunnlag for videre samarbeid og vennskap.
Ved å utarbeide en skriftlig avtale vil de fleste forhold kunne være avklart og alle parter vil vite hva som kreves av dem og hva de rettmessig kan kreve av andre. Mange samdrifter er etablert etter kort planleggingsfase. I mange av disse har avtalen om det daglige samarbeidet, fordeling av ansvarsforhold og instrukser for hva og hvordan arbeidet skal gjøres ikke blitt prioritert blant alt det andre som skal gjøres. Årsaken er kanskje at dette arbeidet med å diskutere seg fram til en samarbeidsavtale føles vanskelig og fremmed. De færreste har erfaring fra å dra i gang en slik prosess og det kan være vanskelig å se at det er viktig å tvinge seg til å bli enige om denne avtalen før samdrifta er i gang. Dessverre blir det fokusert alt for mye på det praktiske som bygging og snekring. Det er de fleste samdriftspartene mye mer fortrolig med. Flere er bevisst at det er viktig å ha en avtale for det praktiske samarbeidet mellom samdriftsdeltagerne, men ser for seg at det skal skrives når ”nyfjøset” står ferdig. Virkeligheten er ofte slik at innflyttingsdatoen blir forsinket og deltagerne har arbeidet mer enn det forsvarlige den siste tid før innflytting. Når det endelig nærmer seg innflytting, er de så slitne at det er ikke overskudd til verken å ta ut speneprøver i god tid før innflytting for å luke ut smittebærere eller å skrive en god samarbeidsavtale. Det er nå etter hvert altfor mange eksempler på hvor ugunstig dette kan bli.
Ved større kjøp blir det ofte brukt en standardkontrakt som selger har utarbeidet. Det er rasjonelt å ha et standard kontraktsformular til vanlig bruk for de som lever av å selge. Som kjøpere skal vi imidlertid ikke oppfatte de vilkårene der som ”lov”. De vilkårene som står i en standardkontrakt er å se på som et forslag til vilkår fra selger. Som kjøpere er vi i vår fulle rett til å diskutere dem hvis vi ser at noen av disse kunne vært bedre.
Ei god kontrakt skal gi svar på alle spørsmål angående det kontrakten dreier seg om i den tid den gjelder.
For at kontrakten skal kunne være i stand til det, må kontraktspartene prøve å se for seg hvordan tenkte spørsmål skal løses. Ved at partene setter seg ned og diskuterer alle tenkelig spørsmål som kan dukke opp om hva som kan gå feil, og så bli enige om hvordan disse situasjonene skal løses og får det de er blitt enige om inn i kontrakten, har de gjort et bra stykke arbeid for å få til en god kontrakt.
Ved å diskutere seg gjennom betingelsene før en står midt oppe i situasjonen, er det mye lettere å få til vilkår som alle kan enes om.
Det er denne gode prosessen som er forutsetningen for den gode kontrakten.
Hvis det er slik at ingen av samarbeidspartene føler seg i stand til å ”dra” denne prosessen, bør en leie inn noen som har tillit hos alle kontraktspartene og som har tilstrekkelig greie på det kontrakten omfatter. Alt ettersom hva kontrakten dreier seg om, kan dette være en ansatt i kommunen, på et regnskapskontor eller gjerne en advokat med kjennskap til tema for kontrakten. Det viktigste er at noen blir engasjert til å ta ansvar for at det blir en kontrakt som alle parter er fornøyd med. Den enkelte er like fullt ansvarlig for sitt bidrag og ansvar og bør tross hjelp fra en utenforstående bruke sitt kritiske blikk.
Kommer du i den situasjon at du er en kontraktspart og får muligheten til å komme med et kontraktsutkast, er det viktig ikke å la denne muligheten gå fra seg. Det å komme med et kontraktsutkast og samtidig være en av partene, gir muligheter til å komme med et forslag som er gunstig for en selv. Selvfølgelig blir det diskusjon om mange av de foreslåtte momentene, men resultatet blir ofte allikevel fordelaktig for en selv. Ser du deg ikke i stand til å utarbeide dette forslaget selv, kontakt en person som du mener kan bidra i denne prosessen.
Er du i en situasjon der du ser at her bør noen ta ansvar og få gjennomført en kontraktsutformingsprosess, så gjør du det!
Ser du deg ikke i stand til å være den som kommer med et kontraktsutkast eller som fører denne prosessen, betal noen som kan gjøre det.
Det kan lønne seg og det kan være en god investering for en fredelig og konstruktiv framtid.
Jo Gjestvang
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Krogstad