Torsdag formiddag var Jan Egil Storholt, barndomskompisene Jan Inge Grefstad og Thorbjørn Strand, samt Rolf Ervik fra prosjektgruppen «Jan Egil på sokkel» samlet på Granatjønna for å mimre litt og prøve isen som var preparert for anledningen. Granatjønna på Bjørnli i Meldal lå et steinkast fra huset hvor Storholt vaks opp. Det var her grunnlaget for hans fantastiske karriere ble lagt. Sammen med Kay Arne Stenshjemmet, Sten Stensen og Amund Sjøbrend utgjorde Jan Erik Storholt de som ble kallet de fire «S»-ene på 70-tallet. Skøytesporten var større enn noen gang.
Fikk ideen på ferie
Det siste året har Inge Storås og Ervik dannet en prosjektgruppe som har vært i kontakt med kunstner og støperi. Ideen kom allerede for ti år siden da Rolf Ervik var på ferie.
- Jeg møtte en fra Tønsberg på stranda i Syden som jobbet med en komité som skulle få Fred Anton Mayer på sokkel i byen. Da slo det meg at det må vi få til for Jan Egil også. Jeg og Inge Storås har jobbet med det i mange år og snakket med folk om vi skal sette i gang med det og så løsnet det nå. Det var så mange positive tilbakemeldinger fra omgivelsene rundt at vi måtte sette i gang, forteller Kåre Ervik.
Storholt synes det er en fin gest av komiteen, men mener det er mange som har bidratt til å sette Meldal på kartet.
- Det er ikke så uvanlig at idrettsfolk kommer på sokkel, men jeg må si at jeg synes det er stas, men jeg er litt for beskjeden til å gi sann voldsomt uttrykk for det, sier hovedpersonen.
Godt skøytemiljø
Storholt kan fortelle om et meget godt skøytemiljø på Bjørnli i oppveksten.
- Det var litt tilfeldig at det ble skøytebane her. I likhet med nå så var det en del snøfattige vintere som gjorde at vi ikke kunne gå eller hoppe noe særlig på ski og da var det noen ivrige ildsjeler som var foreldrene våre som ordnet til skøyteis her nede. Granatjønna er i grunnen en helt perfekt 400-metersbane og skøytemiljøet ble etter hvert veldig stort. Det ble arrangert mange skøyteløp i 60-årene, forteller Storholt mens han blar i en perm og studerer resultatliste fra gamle avisutklipp.
Slo gjennom tidlig
Storholt slo gjennom allerede som ung løper og ble juniornorgesmester i 1969, men 24. juni 1970 kunne både karrieren og livet endt brått i en alvorlig gruveulykke ved Orkla Gruber på Løkken Verk der han jobbet som elektrikerlærling da han var hjemme en sommer.
- Det er i grunnen utrolig at det ikke gikk liv. Det var lunsjrommet som sprengtes i lufta med mange folk inne. Jeg fikk andregrads forbrenning og hørselen min ble sterkt redusert. Jeg var både til spesialist Porsgrunn for å fjerne splinter og til ørespesialist i Namsos. Vi var veldig heldige. Det hele ble jo dysset ned i ettertid og vi som jobbet der sa heller ikke så mye, for vi var jo interessert i arbeid. Det endte med at jeg fikk med noen penger så jeg kunne kjøpe meg noen nye klær, forteller Storholt og ler av det hele.
Noen mente at karrieren kanskje var i fare, men Storholt ville det annerledes. Han konsentrerte seg først om rehabilitering i et halvt år, før hardtreninga starta. Målet ble OL i Innsbruck i 1976. Parallelt med oppkjøringa til Innsbruck, befestet han sin posisjon som en av landets beste skøyteløpere. Han ble en av de fire S-ene som herjet resultatlistene både nasjonalt og internasjonalt på 70-tallet.
OL-gull på bursdagen
På storholts bursdag, 13. februar 1976 gikk 1500-meteren av stabelen i Innsbruck. Storholt gikk raskest av alle på 1500-meteren, tok gull og satte olympisk rekord med tiden 1.59.38 i et spennende samløp med sovjeteren Jurij Kondakov.
OL-gullet er det største fra karrieren til Storholt, men skøytelegenden har en rekke imponerende resultater i store mesterskap.
Han ble blant annet europamester i 1977 og 1979 (sølv 1980, bronse 1976 og 1978). Tre år på rad (1977, 1978 og 1979) kom han på sølvplass i VM, bare slått av Eric Heiden. I sin siste internasjonale sesong (1981) tok han VM-bronse. Han satte verdensrekord på 1500 meter og sammenlagt (stor firekamp) i 1977, og var nummer 1 på Adelskalenderen til sammen 30 dager(i to perioder). Han tok i alt åtte distanseseire ved internasjonale mesterskap og satte 10 norske rekorder (1000 m, 1500 m, 3000 m, stor firekamp).
Det er med andre ord ingen hvem som helst som nå skal komme på sokkel på Løkken.
Kjent kunstner
Prosjektgruppen har engasjert billedhuggeren og skulptøren Bjørn Sørvang Hansen som blant annet er kjent for sine skulpturer av både skiløperen Gjermund Eggen og fotballspilleren Tom Lund.
- Vi tror at dette monumentet vil gi Meldal kommune større oppmerksomhet innen reiseliv, og at Løkken Verk vil bli ytterliggere styrket i sin formidling av en sterk industrihistorie. Prosjektgruppen håper på positiv respons fra gode støttespillere slik at vi får gjennomført prosjektet 41 år etter OL-gullet, sier Ervik.
Prosjektet «Jan Egil på sokkel» har et budsjett på ca. 650.000 kroner. Prosjektgruppen vil ha en dugnadsinnsats knyttet til etablering, presentasjon, innsalg, byggeledelse og administrasjon.
Mandag 13. februar, på Jan Egil sin bursdag, skal prosjektet presenteres og prosjektgruppen skal ha en enkel sammenkomst ved biblioteket i Løkken sentrum. Det vil også bli muligheter for barn, unge og voksne å ta noen runder på Granatjønna, hvor det hele startet.