Det er ei gruppe bestående av rettighetshavere og representanter fra Orklaguiden AS som står bak prosjektet. Årsaken er bekymringene rundt det dårlige fisket.

– Laksen holder på å komme bort. Fisket er halvert i løpet av en 20-årsperiode fram til i fjor, og i år er det enda dårligere, sier Jøran Rindal, en av elveeierne i prosjektet.

– Stor bekymring

I fjorhøst var rettighetshavere samlet til et møte på Berkåk, hvor temaet rognplanting sto på agendaen.

– Det er en miljømessig akseptabel metode, og samtidig er det viktig å sørge for at smolten som vandrer fra Rennebu til Meldal ikke havner i kraftturbinen på Svorkmo. 80 prosent av vannet går gjennom kraftverket, og uten en smoltsperre på Bjørsetdammen går smolten inn i tunnelen, sier Arne Vaslag i Orklaguiden AS.

Gruppa har felles interesse av at elva skal består som en turistmagnet i dalføret, og mener det vil få store konsekvenser om denne næringa dør ut.

– Det er til stor bekymring slik elva er nå, og vi håper derfor å få i gang prosjektet vårt. Vi ser for oss å ta opp ti laksepar på høsten som settes i egne kar. De strykes og deretter settes den befruktede rogna i såkalte rognkasser, som settes ut i sidevassdragene på våren. Laksen slippes ut igjen når den er strøket, forteller Rindal.

Oppstart neste år?

Svorka på Svorkmo, Resa på Å og oppstrøms Brattset i Rennebu er eksempler på sideelver de ser for seg å bruke, hvor det tradisjonelt har vært gode gyteforhold.

– Siste års telling av gytegroper med helikopter viser en dramatisk nedgang i Meldal og Rennebu, spesielt Rennebu, sier Rindal.

Gruppa har Orkla fellesforvaltning i ryggen når de nå skal søke godkjenning hos Fylkesmannen og Miljødirektoratet for å få realisert planene.

I tillegg til de tre som ST har snakket med, er også disse med i gruppa: John Syrstad, Inge Jorde, Henning Horn og Per Erik Kvam.

– Håpet vårt er å komme i gang med å ta opp laks høsten 2015. Rognplantinga er en sikker metode som gir rask effekt, og erfaring tilsier at 80 prosent av rogna overlever. Fra ti par, som vi tenker å ta opp, vil det kunne komme 40 000 levende yngel ut i Orkla, sier Rindal.

Trenger partnere

Han har kjøpt en ekstra gård i nærheten av hjemgården på Jerpstad, og dermed fått én kilometer ekstra elverettigheter og bygninger som gruppa kan bruke til rognprosjektet.

– Gården heter Snoen, og her går det ei sideelv rett ved fjøset, slik at vi kan ha gjennomstrømming derfra til kar som skal stå i fjøset.

Han har fått tak i fem kar som laksen skal stå i før den strykes. Det vil koste 500 000 å komme i gang, og deretter vil driftsutgiftene ligge på 200 000 til 300 000 kroner årlig. Veterinærutgifter og genprøver er en vesentlig del av kostnaden.

– Vi er avhengig av samarbeidspartnere for å få det til. Det vil være naturlig å invitere oppdrettsnæringa til å bidra, siden elvene er ofret for dem. Vi ønsker ikke krig, men samarbeid, sier Rindal.

Smoltsperre

Han peker også på at det har vært kraftproduksjon i Orkla i over 30 år, uten at det er kommet på plass smoltsperre ved turbinene.

– Dette skulle vært gjort for lenge siden. Det er et enkelt og effektivt tiltak, som Orkla fellesforvaltning skulle vært en mye hardere pådriver overfor Trønderenergi for å få på plass, sier Rindal.

Han mener det er useriøst av Miljødirektoratet som nå har kortet inn fiskesesongen med 14 dager.

– Vi taper store penger på det, og jeg mener det er useriøst å gjøre sånt midt i sesongen. Dette er en hestehandel med kilenotfiskerne, som går på bekostning av den lokale forvaltninga. Hvordan skal vi som selger elva kunne forholde oss til endringer midt i sesongen, sier Rindal, som også har en siste oppfordring:

– Ordførere og politikere i dalføret burde kommet på banen for å redde elva lenge før det ble så alvorlig som nå. Orkla er ei av de elevene i Norge det er forsket mest i, nå vil vi ha handling! Det er derfor vi har startet dette rognplantingsprosjektet.