Ola arbeidet mye av tiden med forebyggende virksomhet for å få ungdom på rett kjør. Jeg ble kjent med Ola da han var leder for Nettverk Orkdal, der han brukte sitt engasjement og spesielle evner til å oppnå kontakt med ungdommen. Han gjorde en en fremragende jobb, og bidro til å få flere ungdommer på rett kjøl.
Engasjementet hans for de som falt utenfor, fikk han også vist i OIF, der han jobbet for Diamonds (fotball for utviklingshemmede).
Jeg fikk også gleden av å ha noen vakter sammen med Ola ved en institusjon for ungdom. Det var faktisk han som fikk meg inn i den bransjen etter at jeg ble pensjonist. Ola hadde et svært godt lag med ungdommene, og noen syntes kanskje han ble vel mye engasjert privat. Det lå imidlertid til Ola sin natur.
Mange av oss har erfart Ola sitt skrivetalent. En god historieforteller var han, og interessante historier fra Halsen gård, la han ut på Facebook. Ei bok fra egen oppvekst fikk han også gitt ut. Ola var en mann med meningers mot, og ikke redd for å gå inn i en offentlig debatt.
Kreft rammet ham for noen år tilbake, og han gikk gjennom beinhard behandling for å ta knekken på sjukdommen. Ute på Halsen gård bygde han seg opp igjen fysisk med kroppsarbeid, og så tilsynelatende ganske sprek ut.
Når Ola nå har gått ut av tiden, har vi mista en frisk stemme fra Geitastranda, som mange vil savne i samfunnsdebatten.