Lørdag femte oktober 1996, skrev vi om 64 år gamle Gosse Romkes, som sjokkerte kona fullstendig da han fortalte at han ville dra på sykkeltur til Holland høsten 1996. Hun fikk beskjed en fredags kveld, og søndags morgen dro han. Sjokk nummer to fikk hun da han lovet å ringe samme dag, og hun ikke høre før fredagen etter. Da ringte han fra Belgia, og i mellomtiden hadde kona og datteren vært i kontakt med Interpol.
– Jeg hadde dårlig med telefonpenger, forsvarte Gosse seg med, mens han tok et godt tak rundt kona Lisbeth – vel hjemme på Fannremsmoen.
– Pøh! Dette er typisk for ham. Plutselig finner han på noe banalt. Og når han har bestemt seg for noe, er han umulig å stoppe, svarte kona, mens hun innrømte at det var godt å ha mannen hjemme igjen.
Opprinnelig fra Holland
Gosse kom opprinnelig fra Amersfoort i Holland. Som hollandsk skøyteløper, kjente han godt til Norge, og da eventyrlysten for alvor tok ham i 1952, ble Norge et naturlig valg.
– Første sommeren jobbet jeg som gartner i Fredrikstad. utpå høsten dro jeg til Oslo, før jeg 14 år senere flyttet til Orkdal, via Tromsø, Kirkenes, og Trondheim, fortalte Gosse til ST.
Som utdannet gartner var drømmen å få seg et eget gartneri, en drøm som gikk i oppfyllelse da han kom til Orkdal, og i 1966 kjøpte han Fannremsmoen gartneri. Her ble han ved sin post i 15 år, før han i 1981 la ned virksomheten, og tok seg jobb i kommunen. Drømmen om sykkeltur til gamlelandet ble til dagen han førtidspensjonerte seg (i 1995).
Lovet å ringe
Da Gosse dro av gårde med en trailer til Krefelt i Tyskland søndag morgen, lovet han kona og datteren, Nina Romkes Storås, at han skulle ringe senere samme dag, men slik gikk det ikke.
– Hele uken gikk uten at vi hørte noe. De første dagene var vi ganske rolige, for vi kjenner lusa på gangen, men da det ble torsdag og vi fortsatt ikke hadde hørt en lyd, kontaktet vi Interpol for å høre hvor omfattende det å få sporet ham opp via dem. Vi satte en frist til søndag. Hørte vi ikke noe innen da, ville vi alarmere Interpol. Og endelig, fredags ettermiddag, ringte han, fortalte Lisbeth, mens hun tittet bort på denne «umulige» ektemannen.
– Huff, det var så vanskelig med vekslepenger. I Holland var det som regel siesta når jeg var i nærheten av en bank. Og derfor ble det bare slik, humret Gosse.
Og mens kona gikk hjemme og uroet seg, tilbakela Gosse hundrevis av kilometer på sykkelsetet. Etter å ha fått skyss med en trailer til Tyskland, og hjulpet sjåføren med avlessingen som takk for skyssen, startet selve sykkelturen.
– Først syklet jeg over grensen til Holland, før jeg deretter la kursen sørover mot grensen til Belgia. Tre dager og 240 km senere, var jeg hos min søster i Meerle i Belgia. Da var det fredag den 6. september, og jeg ringte hjem, fortalte Gosse, mens Lisbeth holdt på å få kaffen i vrangstrupen bare ved å bli minnet på om mannens «likegyldighet».
Med base hos søsteren, syklet han til Amersfoort, 50 kilometer frem og tilbake, i to dager. Etter et par dager fikk han skyss til Aaltsmeer, om kvelden fikk han napp hos noen dansker som ga ham skyss til Stavanger. Derfra fikk han skyss til Oslo, før han til slutt satte seg på nattoget til Trondhjem, og dagen etter kom hjem til Fannremsmoen. Etter 17 dager, og over 600 kilometer på tohjulingen.