I 2008 ble det plukket ut tre strekninger i lakseelva Orkla: Grøtte-Mærk bru, Meldal sentrum-Lo bru og Vormstad-Forve.
Her ble det telt gytegroper for laksen. I norske vassdrag gyter laksen fra oktober til januar. Laksen gyter på grus- og steinbunn i raskt strømmende vann. Hunnene graver gytegropa mens hannene innbyrdes slåss om å få gyte med hunnene.
I år ble det foretatt gytegroptelling i Orkla fra helikopter på de samme strekningene som ble plukket ut i 2008 og flydd i 2009, 2011, 2012 og 2013.
– Sol og vind ga på enkelte strekninger noe dårlig sikt, men med flere overflygninger fikk vi etter hvert tellet disse grundig også, forteller Rune Krogdahl, daglig leder i Orkla fellesforvaltning.
Årets telling ble foretatt 12. november. De var tre personer, to som telte (Johnny Snøsen og Bernt Knudsen) og én som noterte (Rune Krogdahl).
I år var det i hovedsak i de nedre delene det var gytt så tett at gropene overlappet hverandre og det var umulig å skille ut enkeltgroper. Ellers så trioen få områder hvor gropene overlappet hverandre. Slike områder blir regnet som fem enkeltgroper.
– På alle tre strekningene så det ut som om det var mange mindre groper, altså mindre i størrelse. Kan dette være groper av mindre fisk? spør Krogdahl.
Gledelig var det imidlertid at årets gyting i den øvre delen av elva var betydelig bedre enn siste to år. Nesten en dobling fra 2012 og bortimot en tredobling fra i fjor. Det står i sterk kontrast til det elendige laksefisket de siste åra.
I midten av elva er det også ifølge tellinga god oppgang fra i fjor (25 %), selv om den prosentvis er noe mer beskjeden enn i øvre del.
I den nederste delen fortsetter den gode trenden med en videre oppgang, 8 prosent økning fra i fjorårets rekord.
– Godt over halvparten av gropene fant vi her. Årsaken ligger nok fortsatt i at dette er groper av sjøørrett, samt at det i år var en høyere andel smålaks med en høy andel hunner (36 %). Og fortsatt har vi nok en positiv effekt på gytingen av omleggingen av utleieform på Ljøkjel, forklarer Krogdahl.
Han forteller at de så mange både levende og død laks på turen. I partier med mye gyting var det gjerne noen døde rett nedenfor.
– Egentlig ett godt tegn, da det tyder på at det har vært harde kamper på gytegrunnene i år, sier han.
Konklusjon:
* Generelt en bedring i gyting på alle de tre strekningene og betydelig bedring i øvre del.
* Trenden med flere og flere groper i nedre del fortsetter, mens den negative trenden i øverst del ble brutt.
* Mange små groper kan tyde på at det er noe mer små fisk som har gytt enn tidligere.
* Årets telling bekrefter at hunnlaksfredningen og den høye gjenutsettingen har hatt en direkte positiv virkning med en økningen i antall gytegroper, mens reguleringene i sjøen har hatt en positiv virkning på antall gytefisk i elva.
PS! Antall gytegroper for de tre strekningene i 2008 var 475. Deretter var tallet henholdsvis 368, 425, 165, 446 og 564 i 2014.