Vel ei uke etter at de morløse elgkalvene ble funnet på Bjørnli våren 2002, var Per Erik Ebbesen i Lauvåsen dyrepark fortsatt spent på om de ville berge eller ikke. Så mye satset han på å berge kalvene at han hadde utsatt åpninga av dyreparken.
— Kalvene er fortsatt så sårbare at de må ha mest mulig ro rundt seg, sa Per Erik, i det han gav dem varm melk fra flaske for … ja, han visste ikke for hvilken gang det siste døgnet før han ble intervjuet av ST.
Standsmessig
Det var fredag 24. mai 2002 at elgkalvene ble fraktet fra fødestedet sitt på Bjørnli på Løkken til dyreparken i Lauvåsen. De ble fraktet på standsmessig vis i baksetet i Mercedes-en til Per Erik Ebbesen. Åmund Kvåle var en av dem som tok hand om elgkalvene under transporten. Ikke unaturlig, da han hadde erfaring i å redde elgkalver tilbake til livet igjen.
— Kalvene, som er en okse- og en kukalv, ble funnet på Bjørnli av noen unger. Mora hadde trolig dødd tidlig etter fødselen. Da vi hentet dem, var de ganske slappe, sa Ebbesen, som fikk forespørsel fra Viltnemnda i Meldal om å være matfar for de to små, forlatte.
Den første uka betød det mating hver tredje time, dag og natt. Etter ei uke, hadde intervallene økt til hver fjerde time. For Per Erik betød det stadig utrykning til dyreparken hvor elgkalvene holdt hus. Og for elgkalvene betød det mange lystige gjensyn med livredderen deres.
— De er tydelig glade når jeg kommer, ja, og veldig tillitsfulle, bekreftet Ebbesen, som hadde opplevd at elgene hadde fått ny livskraft på grunn av melkebehandlinga, som besto av lettmelk, vann, og sukker.
— Så langt ser alt bra ut. Elgene har kommet seg gjennom den første, kritiske uka. nå kan vi bare håpe på det beste og gi dem mest mulig ro, sa han, og håpte at publikum skulle få møte to livskraftige elgkalver da parken skulle åpne to uker senere.