En gang i april i 1945 spurte min mor om jeg kunne gå opp til Øyasæter å kjøpe to brød.
Jeg ble utstyrt med både penger og rasjoneringskort.
Jeg måtte være tidlig ute for å være sikker på at de hadde noe igjen når det var min tur.
Neste dag sto jeg først i køen.
Butikken hadde to innganger. Den inngangen som var vis a vis Samvirkelaget var den som var nærmest brødsalget.
Innenfor døren lå «bakeriet» inn til høyre. Rett frem var kolonialavdelingen og helt innerst tekstilavdelingen.
Jeg ble raskt ekspedert og gikk glad og fornøyd ut av butikken.
I samme øyeblikk kom det en kollonne med russike fanger godt voktet av tyske soldater på alle kanter.
Fangene fikk raskt øye på denne lille gutten som kom bærende på to brød, og jeg så to av dem som hadde noe i hendene som de ville gi meg eller bytte med brøene.
Han ene hadde et sigarettmunnstykke og den andre en tobakkseskse som de selv hadde laget.
Jeg var klar over at fangene lagde slike ting og jeg hadde lenge hatt lyst på noe av det.
Fristelsen ble plutselg veldig stor og før jeg viste ordet av det så lå det et munnstykke i den ene bukselommen og en eske i den andre.
Rett etter «handelen» forsto jeg at jeg hadde et stort forklaringsproblem når jeg kom hjem.
Heldigvis så hadde jeg veldig snille foreldre så saken løste seg uten at jeg fikk kjeft.
Endre Nesheim