Krigen i Ukraina angår oss alle. De enorme lidelsene som det ukrainske folk utsettes for, gjør voldsomme inntrykk. Den massive mediedekninga tar lidelsene inn i stua vår, og vi ønsker alle å hjelpe. Sjelden har Europa sett en så massiv og unison vilje, ja, nærmest et ønske om, å ta imot flyktninger og ta godt vare på dem.
Krigen gjør oss alle redde. Vi er redde for at krigen sprer seg, at Putin har «kortsluttet» slik Hitler gjorde, at det vi ser er starten på tredje verdenskrig. Og vi får god hjelp til å frambringe slike skrekktanker. Mediedekninga er nemlig voldsom. De store mediene følger nemlig krigen nærmest minutt for minutt. De bringer den inn i stua vår i sanntid. Utfordringa for oss som skal konservere dette, er at hvis vi tar utgangspunkt i et øyeblikksbilde av dekninga, så kan vi bli møtt med skremmende titler. «Tredje verdenskrig har mest sannsynlig allerede startet, tredje verdenskrig banker på døra vår,» er titler som møter oss.
Russiskfødte Olga har valgt side: - Det ble plutselig veldig personlig
Mediene har et voldsomt stort ansvar når de serverer slike titler. Når både Ukrainas statsminister Volodymyr Zelenskyj og landets tidligere statsminister Oleksiy Honcharuk uttaler til norske medier at tredje verdenskrig er i gang og at Norge, Sverige og Finland kan være de neste på Putins angrepsliste, så virker det tilsynelatende troverdig. Det er tross alt en nåværende og tidligere statsoverhoder som snakker. Og det skremmer vettet av oss.
Det artiklene ikke sier noe om, er deres motiver for å hevde dette. At uttalelsene kan være et rop om militær hjelp for å forsvare Ukraina, blant annet med en flyforbudssone. Men ved å henvise til hvordan Europa og USA «sov» da Hitler angrep Polen i 1939, så gis uttalelsene ennå mer troverdighet. Samtidig skal vi huske på at det har vært flere kriger siden andre verdenskrig som kunne ha utviklet seg til en verdensomspennende konflikt, blant annet krigen i Syria.
Vil ikke at folk skal oppleve utrygghet
Krigen i Ukraina kan bevege seg i alle retninger, i verste fall kan den faktisk ende med en verdensomspennende konflikt. Men det er også stor sannsynlighet for at den ikke gjør det. Og her har vi i mediene et stort ansvar. Når krigen dekkes i sanntid, så blir det veldig fragmentert. Mor, far og de åtte ungene kan ha fått med seg et øyeblikksbilde som hevder at tredje verdenskrig er i gang, men ikke øyeblikksbildet på fronten til VG, Dagbladet, TV2 og NRK, hvor en militærekspert avdramatiserer faren for tredje verdenskrig. Derfor er det viktig at alle slike saker som kan skape bilder av verdens undergang balanseres i én og samme artikkel. Vi skal ikke stikke hodet i sanda. Men ikke minst av hensyn til de minste, så må vi ta et stort ansvar for å unngå unødvendig redsel og panikk, som fort oppstår når nyhetsbildet blir fragmentert som følge av at det sendes nærmest uredigert inn i stua til folk.