Meldal
I helga ble boka lansert, og Meldal songlag åpnet kulturbegiveheten på Å-Stuggu lørdag. Songlaget ga til beste en vakker versjon av de sju best kjente versene av Medalssongen. De 65 resterende versene kan folk lese eller synge sjøl - med hjelp av den ferske boka.
«Uthuset» på Å-Stuggu var stappfullt denne lørdags formiddagen, da Meldal historielag og Meldal kommune inviterte til bokslipp. Forfatteren av boka og Olav Krogs barnebarn, Audun Krog Eftedal, fortalte engasjert og interessant om hvordan dette fenomenet av en bygdesang ble til.
Sterk forankring
– Det er en spesiell historie, men så ble jo Medalssongen en spesiell bygdesang, også, mener Eftedal.
Han er overbevist om at ingen bygdesang i Norges land har den samme klangbunn og forankring i folk som det Meldalssongen har.
- Det som i utgangspunktet fikk bestefar til å skrive et dikt/en sang til Meldal ære, var en artikkel som sto i avisa Nidaros, der artikkelforfatteren påsto at Meldal var ei bygd uten kultur, uten folkeminne, uten historie. Bestefar min ble så å si aldri sint, men denne artikkelen irriterte ham såpass kraftig at han med stor iver begynte å sette seg inn i nettopp folkeminne, overtru og historie i heimbygda, forteller Audun Krog Eftedal.
En av Krogs viktigste kilder var den vesle boka fra 1908, der doktor Eilert Støren ga ut «opptegnelse og folkeminner» fra Meldalen.
Julegave til barnebarna
Selv har Audun Krog Eftedal levd et liv knyttet til nettopp Medalssongen:
- Bestefar endret, flikket og skrev nye vers på sangen til en stadighet. For 60 år sia, altså i 1958, ba han meg reinskrive den endelige versjonen av Medalssongen. Jeg stensilerte opp et eksemplar i julegave til alle hans barnebarn slik han ønsket, og året etter, i 1959, døde bestefar Olav Krog. Men jeg mistenker ham for at han kanskje skrev noen vers dette siste halvåret han levde, også. Han ble aldri ferdig med Medalssongen. Og det var en stor dag for ham da sangen ble sunget på Ulvstugguhau’en – der Meldal bygdemuseum ligger – 17. mai 1945, sier Eftedal, som er klar på at det var bestefaren som sørget for at Meldal fikk et bygdemuseum.
Kvinna bak
Men han er opptatt av at også Anna Krog, kona til Olav, skal få en plass i lyset rundt Medalssongen og bygdemuseet.
– Hun bar ham fram gjennom livet. Hun var et arbeidsjern, han var det motsatte. Hun skapte seg et småbruk i tillegg til læreryrket, husmorvirket og morsrollen, hun arbeidet nesten døgnet rundt. Han var såpass lat at det nærmest ble oppløp en gang han kom bærende på et brett med egg, smiler Audun Krog Eftedal.
Ordfører Are Hilstad og historielagsleder Joar Lyngen takket Eftedal for arbeidet som er gjort med boka med forklaringer og kommentarer. Meldal kommune og historielaget samarbeider om utgivelsen av boka med og om Medalssongen.
