Sykepenger kompenserer tapt inntekt når en arbeidstaker er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det er et vilkår for sykepenger at man har inntekt på forhånd. Kun pensjonsgivende inntekt (for eksempel arbeidsinntekt) medregnes i inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger hvis inntektsgrunnlaget er lavere enn kr 33 406,- årlig.

Sykepenger kan gis dersom arbeidsuførheten skyldes en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger. Det er i utgangspunktet fastlegen som må ta stilling til hvorvidt sykdomsvilkåret er oppfylt. Fra oppslag i media har vi sett eksempler på at arbeidsfravær for å passe syke barn ikke gir rett til sykepenger, da dette fraværet ikke skyldes egen sykdom.

For å få rett til sykepenger som arbeidstaker må arbeidstaker ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før arbeidsuførheten inntreffer (opptjeningstid). Opptjeningstiden er den samme enten han er vikar eller fast ansatt, har full stilling eller deltidsstilling. Dersom arbeidsuførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder ikke kravet til opptjeningstid.

Ved kortere sykdomstilfelle, kan arbeidstaker benytte egenmelding i opptil tre kalenderdager av gangen dersom han har vært ansatt i minst to måneder hos samme arbeidsgiver. Ordningen med egenmelding er en tillitssak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og egenmeldingsretten kan tapes hvis omfanget er stort eller arbeidsgiver har grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom. Arbeidstaker skal få anledning til å uttale seg før arbeidsgiver inndrar retten til å benytte egenmelding. Varer arbeidsuførheten lengre enn tre kalenderdager, må arbeidstaker oppsøke lege og få sykmelding for å ha krav på sykepenger.

Kortere sykmeldinger på inntil 16 kalenderdager dekkes av arbeidsgiver. Dersom arbeidstaker grunnet langvarig eller kronisk sykdom har risiko for særlig stort sykefravær, kan han selv eller arbeidsgiver søke om at trygden dekker utgiftene i arbeidsgiverperioden.

Alt etter graden av funksjonsnedsettelsen, kan det ytes fulle eller graderte sykepenger. Kan man for eksempel fortsette å arbeide i halv stilling, kan man få 50 % sykepenger for å kompensere den delen man er ufør i.

I prinsippet skal arbeidstaker få kompensert hele sitt inntektstap. Det er dog satt et tak på størrelsen av sykepengene, slik at det maksimale sykepengegrunnlaget utgjør pr. i dag kr 400 000,- på årsbasis. Har man en større årsinntekt enn dette, går man altså ned i lønn i sykepengeperioden.

Sykepenger kan ytes i maksimalt ett år. Har man i løpet av en treårsperiode hatt sykepenger i til sammen mer enn ett år, mister man retten til sykepenger. Man må være helt arbeidsfør i minst 26 uker sammenhengende før man på nytt får sykepengerettigheter. Skyldes uførheten yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder ikke dette.

Det ytes ikke sykepenger hvis arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager. Som avbrudd regnes også permisjon. Hvis oppholdet i arbeidet skyldes en fast turnusordning, regnes ikke arbeidsforholdet som avbrutt. Det ytes heller ikke sykepenger dersom det er sannsynliggjort at vedkommende likevel skulle trekke seg tilbake fra arbeidslivet, for eksempel hvis han har nådd pensjonsalderen.

Det er et vilkår for å få sykepenger at man oppholder seg i Norge. Skal man på utenlandsferie i sykepengeperioden, må man derfor søke NAV trygd om sykepenger i denne perioden. Man må da godtgjøre at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre NAV trygd sin kontroll og oppfølgning. I noen tilfeller kan det være helsemessig gunstig å reise til utlandet, for eksempel kan en revmatiker oppleve vesentlig bedring av sine plager ved å reise til varme strøk om vinteren.

Det utbetales feriepenger bare av de 48 første sykepengedagene i opptjeningsåret. Det vil si at om du har sykepenger løpende fra januar et år og ut hele året, så vil du året etter kun få beregnet feriepenger etter sykepengene for januar, februar og deler av mars.

NAV trygd legger nå mer vekt enn tidligere på å følge opp sykmeldte. Tidligere var det ikke uvanlig at en person kunne gå et helt år på sykepenger uten at han ble fulgt opp av NAV-kontoret. Nå settes det i gang aktive tiltak så tidlig som mulig i sykepengefasen og senest etter åtte uker. Graderte sykepenger og tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen skal vurderes.

Av advokat Roy Gunnar Johansen

Advokatfirmaet Krogstad ANS