Jeg ser at lederen i ST den 16. november konkluderer med: «Derfor må politiet bevæpnes». Han viser til en tenkt hendelse på flyplass hvor en terrorist begynner å slakte ned folk. Videre skriver han at tida er forbi da politiet kan anholde folk uten våpen, og vi må ruste oss for den virkelige verden. Lederen skriver også at det er idealistene som er mot, mens realistene er for bevæpning. Jeg synes dette er en kraftig forenkling av et så viktig spørsmål om hvilket politi vi ønsker oss i framtiden.

I mine 37 år som politimann, var jeg selv noen ganger i situasjoner hvor jeg måtte avvæpne folk, så jeg føler meg som realist og ikke idealist i dette spørsmålet. Jeg har også tjenestegjort både på Balkan og i Afghanistan, og bar våpen til daglig. Heldigvis har jeg sluppet å skyte på mennesker.

Det er gode argumenter for bevæpning av politiet på våre flyplasser, men innføres generell bevæpning av norsk politi, gjelder det alle operative (den uniformerte styrken). Vil generell bevæpning gjøre politiansattes hverdag tryggere? Politiet har tilgang på både pistol og maskinpistol i løpet av under minuttet. Såkalt «framskutt lagring» i patruljebilene gjør norsk politi til noen av Europas best rustede politikorps. I mange andre land har politiet kun pistol på hofta, og ikke noe «tyngre» våpen tilgjengelig. I tillegg har de med seg vernevest og hjelm som gir relativt god beskyttelse mot håndvåpen. Et godt trent patruljemannskap bruker svært kort tid til å iføre seg våpen og verneutstyr når oppdraget tilsier bevæpning. Denne korte stansen gir også tjenestemennene en sjanse til å legge en plan for løsning av oppdraget. De fleste operative politifolk vil gjerne hjelpe så raskt som mulig, og egen sikkerhet kan ofte komme i andre rekke. Derfor kan en bevæpnet patrulje i iveren etter å løse oppdraget, kjøre rett inn i farlig område med dårlige utrustning.

Vil generell bevæpning gjøre publikum sin hverdag tryggere? I eksemplet til lederen med en skytende terrorist på flyplassen, er nok svaret ja dersom politiet er i nærheten. I den ordinære tjenesten er ikke svaret så selvsagt som lederen framstiller det. Man kan konstruere eksempler, men jeg har til nå ikke sett et eneste eksempel hvor ordningen med våpen i bilene ikke har fungert tilfredsstillende.

Jeg husker et spørsmål fra en amerikansk kollega om hvordan vi klarte å pågripe kriminelle når vi ikke var bevæpnet. For han var jo dette så uvirkelig og merkelig at spørsmålet var reelt. Jeg svarte han at noen få ganger måtte vi bruke fysisk makt, men som hovedregel snakket vi til dem og de hørte etter.

Endrer stortingsflertallet ordningen med et ordinært ubevæpnet politi til generell bevæpning, vil det legge en ny standard for mange år framover.

Etter å ha arbeidet med politifolk fra alle deler av verden, er jeg imidlertid ikke i tvil om at vårt politikorps er blant de aller beste til å håndtere denne ordningen om den skulle bli innført.