Kort tid senere ankom vi Terna og flytebryggene, hvor undertegnede entret en mindre båt på et heller ugrasiøst vis. Men greit, det er vel rundt 20 år siden sist jeg var i en båt som ikke var ferje eller hurtigbåt. Og i alle fall i en så liten båt. Å sette sjøbein ble plutselig en kunnskap jeg prøvde å hente frem fra under en haug et sted langt inne i hjernebarken. I stedet valgte jeg å sitte på ræven på tofta. Som sikkert var like greit – båtens størrelse tatt i betraktning.
Identifisering av hval
Det var med hjertet i halsen at jeg gjorde klar kamera mens båten tøffa ut forbi fyret ved Terna og vi satte opp farten utover fjorden. Jeg var ikke sikker på hva slags hval som lurte der ute. Kunne det være en drapssjøpanda av typen som bevisst prøver å senke skip i Atlanteren, dreper sel og niser for moro skyld og spiller volleyball med dem som ball, og spiser elg som svømmer rundt i Canadas fjorder? Nei, heldigvis var det ikke spekkhoggere (jeg må si, Keiko hadde litt av et PR-team, ellers så var det bare fordi han var filmstjerne at han lurte generasjoner til å tro at spekkhoggere var ålreite dyr). Derimot det vi antar er grindhval. Selv om ingen av oss var eksperter og det var så som så vanskelig å se noe hodeform og å få med seg hvilke farver dyrene hadde, utover «mørk».
Mørk hval mot mørk fjord, langt fra det enkleste å se. Men vi så jo ryggfinnene, spruten som sto til værs i det de brøt vannskorpa, og hørte prustinga og pesinga.
For en som i all hovedsak er vant med å se elg på 10–30 meters hold gjennom et vindu eller over et campingbord, var det noe helt annet å være få meter fra et langt større dyr, særlig når man selv befant seg i en liten båt av glassfiber eller annet materiale, som der og da virka like skjørt og tandert som om båten skulle ha vært satt sammen av porselen. Blodpumpa fikk jobbe hardt med angsten min.
Populær blant tannhvaler
Grindhvalen kan bli fra 3 til 7,6 meter lang og kan veie opp mot 3 800 kg. Det er veldig mye større enn en vanlig, norsk elg på 2,5 til 3,2 meter i lengde; 1,8 til 2,1 meter i høyde; 380 til 900 kilo. Ikke rart man følte seg liten blant disse tannhvalene.
Dette er ikke registrert i Orkdal tidligere
Dette er ikke første gang hval blir observert i Orkdalsfjorden. Tidligere nyhetsartikler i Sør-Trøndelag viser blant annet til grindhval, spekkhoggere, og niser her i fjorden. Grindhvalen trives best på relativt dypt vann. Den kan dykke i opp mot ti minutt til dybder ned mot 600 meter, og bruker ekkolokalisering til å orientere seg og fange byttedyr med.
Den har sesongmessige vandringer som gjenspeiler hvor favorittbyttet, blekksprut (primært) og makrell, ferdes. De er svært sosiale og danner sosiale strukturer som kan minne om spekkhoggerens. En typisk grindhvalflokk teller 10 til 50 dyr, og av og til opp mot 100.
Båndene mellom dem er så sterke, at om ett av dem strander, vil flere følger etter.
I tidligere tider ble grindhvalene jaget inn på grunt vann og avlivet, men i dag er denne jaktformen bare i bruk på Færøyene. Arten er fredet på Svalbard og i andre norske farvann. Arten er livskraftig og finnes i tempererte og polare strøk av Nord-Atlanteren, en sirkumarktisk utbredelse på den sydlige halvkule, samt i den vestlige halvparten av Middelhavet og i Svartehavet. I nordområdene er den spesielt tallrik rundt Grønland og Island, og er ikke uvanlig å se her i Norge. Grindhvalhunnene kan leve til de blir 60 år gamle, mens hannene sjelden blir mer enn 45 år. Grunnet en lang dieperiode (3–4 år), får hunnene maksimalt én unge hvert fjerde eller femte år.