Denne dagen har startet bra, kjølig, fint, og sol. Alle gode tegn på at resten av dagen også blir kald – og for alt jeg vet, resten av uka. Så lenge det ikke sner, er jeg evig fornøyd. 3 grader og noen skyer her og der denne formiddagen, 6 grader og færre skyer fra tolv og utover ettermiddagen, og så skyer det til litt igjen på kvelden.

Tirsdag fortsetter i grunn dette været (og temperaturen), 4 «varmegrader» på natt og morgenkvist, 1 på formiddagen, opp mot 8 grader på ettermiddagen, og ned mot 6 igjen på kveldstid. Jeg tar ingen sjanser, og setter likevel scooteren i garasjen med en ovn på, så jeg er sikker på at den starter.

Onsdag er det også det samme. Skyet og 3 varmegrader på natt og morgenkvist, 2 grader og lettskyet på formiddagen, 6 grader og fortsatt lettskyet fra tolv og utover ettermiddagen, og 7 grader og skyet på kveldstid.

Løkken verk, Å, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa

Nok en gang små forskjeller her, og da hovedsakelig kun i vindstyrke og temperatur.

På Løkken blir det jevnt over kaldere. Dette gjelder også for Å, men der blir det litt varmere enn på Løkken igjen. Sjanser for byger natt til onsdag.

I Rindal blir det også jevnt over kaldere.

Rennebu følger på med 1 kuldegrad tirsdag morgen og formiddag og utrygt for byger natt til onsdag.

Lensvik får en noe høyere snittemperatur enn Orkanger, og vinden er oppe i laber bris. Dette gjelder også for Kyrksæterøra og Krokstadøra.

Og i Børsa blir det bittelitt varmere enn på Orkanger.

Nok en gang blir det musikk, men for en gangs skyld skal jeg ikke skrive så mye i det vide og det brede, men heller konsentrere meg om én artist, og da også låter fra en turne han og bandet hadde i Nord-Amerika i 1991. Jeg snakker selvfølgelig om Neil Young & Crazy Horse sin Weld-turné. I mine øyne (og ører) noe av det beste han har gjort live, selv om jeg aldri var der, og kun har liveopptakene å dømme etter, men jeg har opp gjennom åra hørt en del liveopptak av herr Young og kompani, og står fast på min mening om at Weld er det beste han har gjort (erter sikkert på meg en drøss med mer hardbarka Neil Young-fans med disse ordene, men det får så være. Dette er min mening). Bare det å høre «Cortez the Killer» fra denne turneen får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Selv om jeg sitter her med en tykk og god genser, merker jeg hvordan hårene reiser seg. Rett og slett herlig. Jeg kjenner ilingene gå gjennom kroppen, stemningen rundt meg blir elektrisk og jeg gir meg ende over. Det strømmer innover meg, via ørene. Jeg gir meg ende over og lener meg tilbake og tar i mot det jeg får. 15 minutter og 29 sekunder med ren og skjær nytelse. Når det hele er over får jeg lyst til å ta en røyk, eventuelt en kald dusj. Det er lite som slår Neil Young når han først setter i gang.

Andre høydepunkter er «Hey Hey, My My (Into The Black)», «Mansion on the Hill», «Rockin’ in the Free World» - på 26 minutter og 48 sekunder med alt du trenger ut av en låt, og vel så det, og sist, men slettes ikke minst, 14 minutter og 1 sekund med «Like A Hurricane». Bare tanken på å høre disse sangene gjør at jeg er på nippet til å nå klimaks mens jeg skriver. Ørene mine gleder seg til å atter en gang være klare til å ta i mot. Musikk er den beste rus, og best av alt – den kan nytes av alle uten at man tar noe særlig skade av det.