Latterkulene rullet hyppig mellom fjøsmurene da Ole Magnar Morken fremførte sin historietime med tittelen «Fra småbakka te Marikollen» på Snefugl gård fredag kveld. Hoppnostalgi trakk 230 besøkende til Snefugl sist fredag. Og det var slett ikke nødvendig å være spesielt hoppinteressert for å ha utbytte av kvelden.

Arnstein Saltnes viser Nils Arne Eggen et bilde av Trøndelagsgjengen fra Landsrennet i 1958, Bekkelaget, der Nils Arne vant Kronprinsens pokal. Det var trønderske vinnere i flere klasser, blant annet Nils Arne i klasse 16 år og Odd Almli i 15 år.

Egne hopphistorier

- Da vi begynte å planlegge dette for vel et halvår siden, mente vi at hvis det kom 75 tilhørere måtte vi være fornøyde, innledet verten Arnstein Saltnes.

Nå viste det seg at godt over to hundre kom for å høre lokal hopphistorie fremført på artikaill-vis. Ekstra benker måtte settes inn, og kjelleren var fylt til randen.

Saltnes ante hvilken vei det bar da folk begynte å ringe for å bestille plass på forhånd.

- Skihopping opptar folk, konkluderer Saltnes, som kunne fortelle at det ble tidkrevende å ta imot bestillinger da innringerne gjerne brukte en halvtime på å fortelle om egne hopp-opplevelser.

Snefugl-verten satte tonen for kvelden med følgende historie: Femåringen Erlend Rekstad hadde bestemt seg for å dra på hopprenn i Marikollen. Til foreldrene sa han at han skulle til kirka. Men på vei til bussen kom han på at han måtte ha penger med, og dro hjem igjen. Der møtte han bestemora, som kontant avslo spørsmålet om penger: «De e itj nå ofring i dag!».

Hopphistorier er kulturarv

Så entret Ole Magnar Morken scenen, der han gjennom hele monologen sto rett som en påle og fortalte om sine forskningsfunn fra lokal hopphistorie. Men det var ikke fakta og tørre tall om navn og hopplengder som preget presentasjonen, men heller de muntre historier som fulgte med hopplivet den gang dette var en folkesport. Da det ble bygd hopp av snø på hver en kolle. En kulturarv, som de som opplevde dette, setter stor pris på.

Onkelen til Ole Magnar, Jo Morken, var på tur hjem sammen med kamerater etter et fuktig lag på ei seter på Skognaskogen. Manøvreringsevnen var kanskje ikke den beste, og Ole stupte i en skur av snø. «Datt du, Jo?» «Ja. Men de va så langt frå hoppet at de gjor itj nå», kom det fra snødypet.

Flere trønderske vinnere ved Landsrennet i 58. Nils Arne Eggen i midten foran. Odd Almli vinner i klasse 15 år til høyre for Nils Arne. Bildets eier, Harald Bjørgum fra Skaun, til høyre for ham. Bjørgum ble nummer 7 i klasse 13 år etter å ha ledet etter første omgang, men nesten fall i andre omgang ødela. Bak Nils Arne er det mulig å finne orkdalingene Bjørn Rønning og Arne Løvås.

Jåringen Erling By brakk en ankel etter forkjært landing, og ble båret på «påssårygg» hjem av Asbjørn Krogseth. Han måtte hjem skifte sokker først, før han dro til sykehuset for å møte overlege Grevles kritiske blikk.

Ola Morken hevdet at han hadde hoppet 60 meter i Mjølhusbakken. Kanskje grunn til å tvile, siden bakkerekorden var 57,5 meter. Fiskehistorier og hopplengder har en tendens til å bli bedre med årene, og på sine eldre dager mente Ola, ifølge Ole Magnar Morken, at han hadde hoppet 70 meter.

Siste hopprenn i Mjølhusbakken gikk av stabelen i 1959. Førstemann utfor var Arne Tilseth fra Selsbakk, og han hoppet 52,5 meter.

- For stor fart, ble det ropt fra dommertribunen, og det ble bestemt å redusere tilløpet.

Tilseth fikk beskjed om å tusle opp igjen, og satte utfor på nytt – og hoppet 55 meter! Toralf Engan vant med et hopp på 57,5 meter.

Tilreisende hoppere ble skremt

Marikollen på Viggja som ble bygd i 1927, fortonet seg med sine dimensjoner, som en monsterbakke. Sør-Trøndelag skrev i forbindelse med rennet i 1929: «For mange av de fremmede løpere var synet av bakken nok». Dette året satte Johan Arnt Høiseth fra Viggja bakkerekord med 55 meter.

Etter treningen til rennet i 1949 lot Stallvik og Falkanger avtrykkene etter nedslagene ved 90-metersmerket ligge der – til skrekk og advarsel for «søringan» som kom på renn dagen etter.

I 1950 ble det satt publikumsrekord med 9000 tilskuere. Torbjørn Falkanger vant dette året også, tredje året på rad.

Her setter Steinar Garberg rødlapp på hoppskulpturen Marikollen 1957, som Mildfrid Wiggen sikrer seg for 1500 kroner.

Sitater fra avisomtaler av viktige skibegivenheter gjenga Morken på en slik underfundig måte at latteren runget. En del av foredraget var viet OL-vinteren 1956 (Cortina), og Morken sneiet selvsagt innom det berømte bildet av Hallgeir Brenden som fikk Sophia Loren på fanget. Her utløste Morken latteren med sitatet: «Og da reiste Stokken seg…»

Dette året det ble tre timer trafikkork i Skjetnegrenda på veien opp til Marikollen. Det var nemlig slutt på at folk gikk på ski til Marikollrennet, fra Skaun, Orkdal og tilliggende bygder. Nå kom folk i biler, til ei lita grend uten parkeringsplass. Året etter, 1957 gikk siste Marikollrenn av stabelen.

Nils Arne Eggen mener at hans Godfot-filosofi også gjelder for hoppsporten: - Viktig å få til et miljø der det er godt å møtes, der gode utøvere vinner på vegne av laget, løfter i flokk.

Nils Arne hoppet i Marikollen

Nils Arne Eggen sto for åpningen av kunstutstillingen, som vil stå på Snefugl gård hele Vinterkulturuka. Det har ikke bare vært fotball i Eggens liv. I unge år var han en habil hopper. Og en av de få denne kvelden som faktisk har sju-åtte hopp bak seg i Marikollen.

- Du vet når du kjørte ned fra stillaset og brattbakken og fikk fart, så var det ei lang flate frem mot hoppet, opplyste Eggen.

- Du fikk litt tid til å tenke deg om. Men det var jo for sent å snu.

Steinar Garbergs hoppskulpturer og Trond Are Berges kunstfotografier var det kunstneriske innslaget på hopp-kvelden som innledet Vinterkulturuka i Skaun.

Marikollen var Trøndelags svar på Holmenkollrennet, mener Eggen, som presiserer at hopping er en viktig del av vår nasjonale kulturarv, en arv som må tas vare på.

Nils Arne er medlem i en old boys gutteklubb innen idretten, og de møtes av og til for å mimre. Kongen er også med. Ved en anledning spurte Nils Arne om folket visste i hvilken norsk bakke det først ble hoppet over 90 meter. Svaret var Marikollen, og da trodde alle at det var Marikollen ved Rælingen det var snakk om. Bare en mann i laget visste at det var Marikollen på Viggja – nemlig Kong Harald.

Etter kvelden på Snefugl denne fredagskvelden, sitter vi med et stort ønske om at dette er en forestilling som må gjentas, både i Orkdal og på Løkken, samt de andre hoppsentra i distriktet.