Kari Aalvik Grimsbø (32) er inne i en lang opptreningsperiode etter et inngrep i kneet. Treninga gjør hun blant annet på Orkanger.

Blant «vanlige folk» vandrer kanskje verdens beste håndballkeeper rundt i lokalene til Orkanger fysioterapi & osteopati (OFO) på Grønøra. En slitasje på menisken i høyre kne gjorde at det ble nødvendig med et inngrep i midten av mai.

- En løs bit ble fjernet, samt at det ble «pusset opp» litt der inne, smiler børsværingen, som til daglig spiller på Györ i Ungarn.

Merittliste

32-åringen med to OL-gull, én OL-bronse, to VM-gull, ett VM-sølv, én VM-bronse, fem EM-gull, én Champions League-tittel (Györ), ett cupgull i Norge (Byåsen) og to seriegull og ett cupgull i Ungarn, tror hun skal rekke VM i desember i Tyskland med landslaget.

- Jeg har en god følelse, og er ikke stresset av den grunn, sier hun før ei ny økt på Orkanger.

Det er et stort støtteapparat for å få håndballstjernen tilbake i buret. Hennes arbeidsgiver i Ungarn, Olympiatoppen i Norge og støttespiller og fysioterapeut Arnhild Skjølberg ved OFO, står sammen opp et opplegg, som krever trening hver dag, og etter hvert to økter om dagen.

- Måten Kari utfører treninga på er imponerende. Det er en fryd å hjelpe henne. Det ser lovende ut for den framtidige idrettskarrieren hennes, sier Skjølberg.

Flere klubber

Og karrieren startet i Børsa. Fra femårsalderen var hun med i daværende Børsa og Skaun håndballklubb (BSH). Som niåring har det aldri vært noe annet enn keeper å snakke om. Gjennom ungdomsårene var hun innom Buvik (én sesong) og Orkdal (to sesonger), før hun relativt tidlig havnet i toppklubben Byåsen. Her var hun fram til hun ble 25 år.

I 2010 gikk turen til Team Esbjerg i Danmark. Og i februar 2015 flyttet hun til Ungarn for å spille på ett av verdens beste lag. Det resulterte i seier i Champions League i år. Hun ble kåret til turneringas beste keeper både i år og i fjor.

Gode øyeblikk

- Hvilken kamp har vært din beste gjennom karrieren?

- Kvartfinalen mot Brasil i OL i 2012 var bra. Vi lå under med seks mål da jeg kom inn. Vi snudde kampen og vant, og deretter ble det gull. Men også semifinalen i Champions League i år mot Buducnost var bra, med en redningsprosent på 50 prosent.

- Hvem har vært de beste spillerne du har spilt med gjennom åra?

- Heidi Løke har betydd mye både på og utenfor banen, spesielt da familien vår kom flyttende til Ungarn og hun var i klubben. Det samme med Gøril Snorroeggen, som jeg spilte med i både Byåsen og Esbjerg, sier hun.

Lokale stjerner

- Hva med lokale lagvenninner i ungdomsårene?

- Oi, det blir verre å huske. Men jeg mener Ida Karin Dahl i Buvik og Aina Hoel i Orkdal var gode. Det samme med en skytter i Orkdal som heter Ann Kristin. Jeg husker ikke etternavnet, men hun ble kalt Anki, ler Grimsbø.

- Husker du noen lokale trener fra barndommen og ungdomsårene?

- Ja, spesielt Egil Rødahl. Han var treneren min i Orkdal, og den første i min karriere som hadde fokus på keeperspillet. Det var viktig.

Flytter hjem

Grimsbø, som er gift med Håvard og har sønnen Sindre (4), har tre år igjen av kontrakten med Györ. Hva som skjer etterpå, vet hun ikke.

- Jeg begynner å føle på alderen, og det er andre ting enn håndball som også frister. Vi skal uansett flytte tilbake til Børsa når håndballkarrieren er over. Her holder vi på å bygge hus.

- Vil du engasjere deg i håndballen lokalt når du kommer hjem?

- Det kan skje. Jeg har jo litt kompetanse, spesielt når det gjelder keepere, svarer hun.

- Er det mulighet for at du kler på deg keeperdrakten til Skaun Håndballklubb (lokale klubben i Skaun kommune) og står én kamp før du legger opp?

- Det får vi se på, men jeg kan ikke garantere noe, ler hun og holder muligheten åpen.

25. juli reiser hun tilbake til Ungarn og blir med på oppkjøringa til seriestart. Fortsatt gjenstår det mange treningsøkter før kneet er såpass bra at hun kan stå i mål igjen. Men at vi får se Kari i buret for Norge når VM kastes i gang før jul, det er det stor sjanse for.

Deler av treninga mens hun er hjemme i Børsa i sommer gjør hun på Orkanger fysioterapi & osteopati på Orkanger. Foto: Øyvind Brostrøm