Spørsmål: Hvordan beregnes arveavgiften og hva kan man gjøre for å spare arveavgift ved arv fra foreldre til barn når fast eiendom er den vesentligste del av formuesmassen?

SVAR: Det skal beregnes arveavgift av arv og visse gaver til nærstående. Det er mottaker av arv eller gave som skal betale arveavgiften. I bunnen ligger det et fribeløp på kr 250 000,- pr. mottaker, det vil si at de første kr 250 000,- av arven/gaven ikke utløser arveavgift. Fribeløpet regnes pr. arvelater/giver, slik at dersom arven kommer fra begge foreldre, så er fribeløpet kr 500 000,-. Arveavgiftssatsene er progressive, det vil si at man betaler en høyere prosentsats dersom arven eller gaven overstiger visse beløpsgrenser. Når fribeløpet er benyttet fullt ut, påløper det 8 % arveavgift for de påfølgende kr 300 000,-, deretter 20 % på alt overskytende. De nevnte satser gjelder arv/gaver mellom foreldre og barn. For andre er satsene henholdsvis 10 % og 30 %. Dersom verdien av arven er stor, vil arveavgiften kunne bli betydelig.

Det som mange ikke er klar over, er at grunnlaget for arveavgift, det vil si verdien av mottatt arv, legges sammen med tidligere mottatte gaver fra samme person når arveavgiften skal beregnes. Det vil si at dersom sønnen først får en gave til en verdi av kr 100 000,- fra foreldrene og deretter arver verdier tilsvarende kr 800 000,-, så blir arveavgiftsgrunnlaget kr 900 000,-. Han må da betale arveavgift for differansen mellom denne summen og fribeløpet, altså kr 400 000,-. Arveavgiften blir i dette tilfellet kr 44 000,-. Hvis arven anses å komme fra kun den ene foreldrene, for eksempel fordi vedkommende allerede hadde skiftet etter førstavdøde ektefelle, blir arveavgiften i dette tilfellet kr 94 000,-.

Hvordan kan en redusere arveavgiften?

Dersom foreldrenes bo består av hus, hytte, bil osv, så kan fribeløpet fort bli overskredet når arven skal fordeles på barna. Det er imidlertid mulig å redusere arveavgiften ved litt planlegging. En praktisk måte å gjøre dette på, er ved at foreldrene gir bort fritidseiendom til barna i stedet for å vente til barna arver ved arvefallet (når begge foreldrene er døde). Hvis eiendommen gis bort i levende live, har nemlig giverne rett til å betinge seg en bruksrett av et visst omfang på fritidseiendommen. Denne bruksretten kan verdifastsettes og vil være en heftelse som forringer eiendommens verdi. Verdien av bruksretten vil da bli en fradragspost i eiendommens verdi, noe som i neste omgang vil utløse en lavere arveavgift. Størrelsen på fradraget vil avhenge av eiendommens verdi, hvor omfattende bruksretten er, samt i hvor mange år en kan anta at bruksretten vil bli benyttet. Det siste avgjøres rent skjematisk i loven.

Boligeiendom kan også overføres til barn, samtidig som at giver betinger seg en bruksrett til mindre enn halvparten av boligarealet. Bruksretten må i begge tilfeller være reell og ikke for omfattende.

Hvis foreldre planlegger å overføre fast eiendom som gave eller forskudd på arv, så jeg anbefale å benytte advokat eller andre som har oversikt over reglene om arveavgift. Hvis en ikke vet hva en gjør og krever for omfattende bruksrett, så kan man risikere at skattefogden ikke godtar at overdragelsen er reell. I et slikt tilfelle vil skattefogden treffe vedtak om såkalt utsatt rådighet, altså at overdragelsen og beregning av arveavgift utsettes til arvelater/giver er død. Det skal dessuten utformes en avtale, fylles ut skjøte og sendes inn gavemeldingsskjema.

Det kan gis fradrag i arveavgiftsgrunnlaget for utgifter til dokumentavgift og tinglysningsgebyr i forbindelse med overskjøtingen av eiendommen. Det gis også fradrag for utgifter til verdsettelse av eiendom og til juridisk bistand i forbindelse med overdragelsen.

Av advokat Roy Gunnar Johansen

Advokatfirmaet Krogstad ANS