Løkken har vært med på mange ST-turer, og på enda flere turer med Orklareiser. Løkken, som arbeider som assistent ved Rossvollheimen i Skaun, er veldig glad i å reise.

Forkle

Han startet sin «karriere» som bussturist da han som guttunge fulgte med besteforeldrene på pensjonistturer.

De siste årene har han vært i store deler av Europa, og han har også vært med på en av Orklareisers turer til Kenya.

– Jeg er veldig glad i å reise. Jeg treffer så mange trivelige folk, og så tar jeg veldig mange bilder, sier Frank som syntes det var sånn stas å være i Assisi at han kjøpte seg et forkle der han fikk brodert inn «Frank of Assisi»

Omsorg for fattige

Alle som har fulgt noenlunde med i religionstimene, vil huske Frans av Assisi. Tidlig på 1200-tallet stiftet han fransiskanerordenen.

Ordenen ble dannet som en motreaksjon på kirkens hang til gods, gull og makt, og det var Frans av Assisi som dannet ordenen. Frans startet sitt liv som kriger, men etter at han fikk et religiøst syn der Gud snakket til ham, ga han avkall på alt jordisk gods for å vie sitt liv til Gud og omsorg for fattige og spedalske.

Naturskjønt

Assisi var reisemålet for ST-turistene fredag formiddag, og det ble en opplevelse som krøp langt innunder huden hos mange.

Italia har mange vakre middelalderbyer. Byer som har stått mer eller mindre uendret i mange hundre år. Byer der trafikken er lite påtrengende. Byer der gamle krokete koner gjør det pent med sopelimen utenfor huset sitt.

Assisi har alt dette. Pluss en storslagen utsikt over Umbrias slettelandskap, en naturskjønnhet som mange mener er på høyde med det Toscana kan by på.

Spesiell

I tillegg til dette er det mange som hevder at Assisi har noe helt eget. Reisehåndbøkene forteller om både troende og ikketroende som har hatt helt spesielle opplevelser nettopp i Assisi.

Etter besøket i Assisi var det flere som fortalte om at denne lille byen hadde hatt en spesiell virkning. Kanskje ikke noe av direkte religiøs karakter, men mer det at man ble preget av Assisis atmosfære, ro og skjønnhet.

– Verdt hele turen

– Dette var verdt hele turen for min del, sier Turid Kirkaune.

– Jeg ble så fascinert av byen. Spesielt det å komme inn i San Francesco-basilikaen ga meg ei ro. Den var enormt flott, med fantastiske vegg- og takmalerier, sier Kirkaune.

I denne basilikaen ligger Frans av Assisi begravet.

Vatikanstaten er Italias fremste religiøse senter. Assisi er det nest viktigste. I 1997 ble store deler av byen, også basilikaen ødelagt av et kraftig jordskjelv. Men på grunn av Assisis store religiøse betydning, har det ikke bydd på problemer å skaffe kapital til gjenoppbyggingen. I dag er det ikke mulig å se at store deler av byen ble skadet av et jordskjelv for bare 15 år siden.

Kaotisk

Etter noen innholdsrike formiddagstimer i Assisi, fortsatte turen sørover i Italia. Fredagens mål var Sorrento, en vakker klippeby beliggende sør i Napoli-bukta. Og da vi kjørte inn mot Napoli, merket vi raskt at sør og nord i Italia er to forskjellige verdener.

Man ser det på bygningene, som ligger inntil motorveien. Men det var først og fremst trafikkbildet som fortalte oss at vi var kommet til mafialand.

Her gjaldt ingen lover og regler. På en trefelts vei vi kjørte på, var det opptil sju rekker med biler i samme retning.

«Stole på løkka»

Men det var spesielt på turen mellom Napoli og Sorrento at mange av oss satt med hjertet i halsen. Her rådet den rene skjære galskapen. Inne i tunnelene var det mange som kjørte uten lys, forbikjøringene hadde like lave odds for å lykkes som å mislykkes.

Det aller verste var de halvmyke trafikantene; motorsyklistene. De kjørte forbi absolutt hele tiden, også inne i de mange tunnelene, og med svært liten klaring mellom sin egen kropp og kjøretøyene de suste forbi. At det var hårnålssvinger av den krappe sorten mange steder, la ingen demper på forbikjøringslysten.

– Vi stole på dæ, Leif! kom det litt engstelig fra en av passasjerene.

– Å é stole på løkka, repliserte Engen.

Vi kom helskinna fram.