Hun framstår som tøff, engasjert og uovervinnelig. Men inni seg er Britt Solemsløkk Helgemo (47) reflektert og varm.
Glødende engasjement
Hun har markert seg gjennom sitt sterke og glødende engasjement i lokalsamfunnet. Spesielt på Gjølme – som hun fortsatt kaller stedet hun bor - og i gata på Orkanger hvor hun for snart tre år siden startet butikken Britt i by'n.
Frisk, opplagt og smilende tar hun imot kundene, store som små, enten de handler eller bare stikker innom for å se på de artige og fristende tingene hun har i butikken.
Alltid Gjølme
Britt Solemsløkk Helgemo er oppvokst på Gjølme sammen med mamma, pappa og to søsken.
- Vi tapte kampen om Gjølme-navnet, men heldigvis får vi bruke det fortsatt. Jeg har også Gjølme som bilskilt, sier Britt som frontet kampen for Gjølme-navnet til fordel for Råbygda.
- Jeg var sterkt engasjert i navnesaken, men jeg orker ikke å gå og jatte om den i ettertid. Jeg står på barrikadene når det gjelder, men går ikke rundt og er sur etterpå, sier hun.
Britt vokste opp i en aktiv familie som alltid hadde mange prosjekt på gang. Pappa Bjørn drev med gartneri og birøkt. Mamma Grethe malte porselen, mens de to søsknene var ivrig opptatt med idrett.
Måtte bli en musiker
- I vår familie var det idrett som gjaldt, men jeg ville synge og spille orgel, forteller Britt som lærte å spille orgel av mamma Grethe.
- Mamma sydde klær til alle Barbiedukkene mine, og så holdt jeg bryllup med dokkene mine på orgelet, ler hun.
Når Britt vandret langs vegene, var det alltid med en kassettspiller på skulderen. Det var den tids musikk på øret.
- Da jeg giftet meg med Tore André, sa pappa at det måtte bli en musiker på meg, ler hun.
Mobbet – men ikke et offer
Oppveksten for øvrig var det ikke så mye å le av, skal hun være ærlig. Og er det noe Britt er, så er det å være ærlig – og uredd.
- Som ung jente var jeg veldig usikker. Jeg ble mobbet under hele oppveksten, forteller hun uten omsvøp, men vil ikke snakke så mye om denne delen av livet sitt.
- Jeg ønsker ikke å framstå som et offer. Det var mange andre også som ble mobbet på den tida. da verken foreldre eller skole var så gode til å håndtere dette med mobbing, sier hun.
Og de som mobbet, unnskylder hun med at de var unge de også. De visste ikke bedre og hadde ingen til å korrigere seg.
Bra nok
Da hun kom på ungdomsskolen, ble ting bedre. Blant annet fordi hun fikk en lærer, Jon Bogen, som utmerket som en rettferdig lærer som så elevene sine. Hun fikk nye venner, og spesielt ei ny god venninne i Ingrid som hun fortsatt har et tett forhold til.
- På ungdomsskolen, skled jeg inn i mengden. Jeg opplevde at jeg ikke var så annerledes, at jeg var bra nok.
Erfaringen av å ha vært mobbet, gjorde at hun tøffet seg og bet tennene sammen. I ettertid ser hun at det også har påvirket yrkesvalget hennes som sto mellom å bli bilmekaniker, militær eller rørlegger. Hun valgte det siste.
Mye tyn
Men før hun gikk videre med rørfag, ble det tre år med tegning, form og farge ved Ringve videregående skole.
- Jeg hadde veldig behov for å komme meg fra bygda.
Etter hvert havnet hun på rørfag på Melhus videregående skole som ei jente blant 12 gutter. Det ble som et ekko fra barneskoleåra.
- Jeg fikk jævlig mye tyn. Men jeg var tøff i kjeften, og opparbeidet meg respekt. Jeg finner meg ikke i dritt, slår hun fast.
Rett i ryggen
Men skikkelig rett i ryggen ble hun ikke før hun traff mannen i sitt liv, Tore André Helgemo fra Melhus. Han var 19, hun var 21.
Tore André spilte i bandet Empire sammen med Britts søskenbarn, Jan Grønningen. Britt fattet interesse for den langhåra frontfiguren med den store stemmen i bandet. Men det var hun ikke alene om.
- For at han skulle se meg, begynte jeg å diskutere rørdeler med ham, ettersom han også var rørlegger, ler hun.
Siden har det vært de to, og hun gir Tore André æren for at hun sakte, men sikkert fikk bygd opp selvtilliten som var brutt ned i barneåra.
- Gjennom hele oppveksten hadde jeg gått og gjemt meg. Det hadde gitt meg veldig dårlig kroppsholdning. Tore André sa at jeg var fin, og at jeg skulle rette meg opp i ryggen. Til slutt trodde jeg på ham.
Det var heller ingen tvil om at Tore André Helgemo må ha opplevd å ha møtt drømmedama i livet sitt. Etter fjorten dager fridde han. Og noe fortumlet over hvor fort forholdet utviklet seg, svarte Britt ja.
- Jeg føler meg veldig heldig som har en slik mann. Det har vært enkelt å oppdra unger med en slik partner, sier hun.
Mange kamper
Det unge paret fikk ellers den verst tenkelige starten på forholdet. I januar i 1993 skulle de få sitt første barn, som de mistet etter fem måneders svangerskap på grunn av at barnets hjerne ikke utviklet seg.
- I desember samme året fikk vi verdens fineste unge, Marcus, sier Britt.
To år senere kom Celine til verden, og i 2001 kom attpåklatten Caroline.
I 1997 flyttet familien til Berkåk hvor Tore André jobber i familiebedriften Røreksperten, mens Britt tok over Jordet klær som hun drev i fem år som Berkåk klær og sko. Etter den tid ble det noen år i rørfaget som rørlegger.
- Dagen etter at vi kom fra sykehuset etter fødselen, var Caroline med på vareopptelling i butikken, og to måneder gammel var hun med på motemessa. Jeg har tre selvstendige og arbeidsomme unger som har erfart at ingenting kommer av seg selv, sier Britt som er stolt av hva ungene har fått til.
Hun framhever spesielt Marcus som har slitt mye med Tourettes, og som nå er guide for Museene i Trøndelag på Røros. Men for å komme dit, har det vært mang en kamp med skolevesenet for at Marcus skulle bli sett og forstått.
Hun har heller ikke vært redd for å gå i kampen når hun har sett andre barn bli plaget og mobbet. Noe av det verste hun vet, er når foreldre snakker nedlatende til ungene sine.
- Det gjør vondt i hjertet mitt. Det er så destruktivt og bidrar til å bryte ned selvtilliten deres. At jeg selv ble mobbet, ga meg mange nyttige verktøy når jeg selv ble mor.
Rett i bakken
Etter ni år på Berkåk kalte hjembygda Gjølme hvor det ble husbygging og sterk delaktighet i popeventyret til datteren Celine som vant MGP junior i 2007. Hun startet også sitt private rør- og flisleggerfirma «Itj bare rør». Dette eventyret varte bare i ti måneder da hun ble headhuntet som daglig leder ved Comfort. For øvrig en jobb som førte henne rett i bakken, og som satte henne ut av yrkeslivet for ett år. Men sterk og tøff som hun er, begynte hun som daglig leder ved KID interiør på Tiller og tok markedsføring og lederutdanning i prosjektledelse.
Som en fuglehund
I april 2015 fikk hun krystallsyka og var hjemme fra jobb ei uke.
- Det var uvant. Da jeg satt på trappa en dag og tenkte over om jeg trivdes med jobben, var svaret nei. Da fikk jeg en idé, ler hun.
Ideen var å starte opp butikk på Orkanger med interiør.
Tore André støttet ideen, og for Britt var det kort vei fra idé til handling. I Orkdalsveien på Orkanger fant de et ledig og godt egnet lokale. Hun sa opp fast jobb som butikksjef på Kid Interiør. 1. august 2015 tok hun over lokalene i Orkdalsveien, og 1. september åpnet Britt i by'n.
- Jeg holder på, og gir meg aldri. Jeg tenker av og til at jeg er som en fuglehund på jakt, ler hun.
Hun vet erfaringsmessig at det går mellom tre og fem år om et slikt foretak er liv laga. Hun innser at hun ikke kan drive slik i evig framtid. Nå har hun drevet i 2 1/2 år, pilen peker rett veg, og hun trives både med livet, jobben og kollegene i gata.
- Jeg jobber ikke mindre enn jeg gjorde før, men det er mindre stress.
Anti-fremmedfrykt
Samfunnsengasjementet til Britt Solemsløkk Helgemo er synlig på sosiale medier hvor hun utviser en sterk rettferdighetssans blant annet når det gjelder innvandrere.
- Vi må ha en plan når det gjelder innvandring, og selvsagt er også jeg redd for å få tilstander som i Sverige. Men jeg styres ikke av fremmedfrykt, og er ikke redd for å bli kjent med innvandrerne.
Derfor er hun heller ikke redd for å gi innvandrere arbeidspraksis i bedriften sin, og hun deler gjerne gladhistorier om syriske Abdelrahmann som hadde arbeidspraksis hos henne. Nå er det moren hans, Aischa, sin tur til å praktisere hos Britt i by'n
- Når folk reiser til andre land og invaderer deres kultur, synes de det er sjarmerende. Men når de samme folka kommer hit, så er det liksom ikke okey lenger. Det oppstår akutte situasjoner når folk blir drevet på flukt. Vi er alle mennesker. Vi er en jordklode, og den skal vi dele på.
