Det har i generasjoner vært forurensning i Orkla etter gruvedrifta på Løkken. Flyfoto: Marte Mona
Det er i dag i snitt 6-8 mikrogram kobber per liter vann i Orkla som følge av forurensninga. Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens Forurensningstilsyn – SFT), har en årsmiddelkonsentrasjon i vassdrag på under 20 liten skadeeffekt på fisk.
Når det gjelder forholdet til gyrodactylus salaris (gyro), har Sintef forsket på at en viss mengde kobber får denne fiskeparasitten til å mistrives så mye at den ikke er i stand til å angripe laksen. I så måte er både Gaula og Namsen, som begge er elver med forekomst av kobberforurensning fra gruvedrift, i samme situasjon som Orkla.
Arve Slørdahl, adm. dir. ved Salvesen & Thams, ser det som en vinn vinn-situasjon dersom forekomsten av kobber er liten nok til ikke å true laksen, samtidig som mengden er tilstrekkelig til å hindre utbrudd av gyro.
- For store mengder kobber kan være skadelig for laksens arveegenskaper, og det vil være en verre og kanskje en uopprettelig skade enn utbrudd av gyro. Men mye tyder nå på at vi kan være i en situasjon der begge deler blir ivaretatt, sier Slørdahl.
Han understreker imidlertid at behovet for rensing av Orkla fortsatt vil være til stede.
- Det er klart at Orkla må renses, det er alle enige om. Men det er viktig med et helhetlig perspektiv på denne problematikken, sier Slørdahl.
På 70-tallet var nivået i Orkla på 70-80 mikrogram. Målsettingen om å oppnå en gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon på 10-12 mikrogram per liter, ble nådd i 1992. Deretter har analyseresultatene ligget på rundt 7. Fram til 2004 er tilførslene av kobber til Orkla redusert med om lag 70 prosent i forhold til 1985-nivået. Etter 2004 har avrenningen fra gruva økt igjen, melder det nasjonale miljøovervåkingsprogrammet Miljøstatus.
John M. Myrhaug
