Det handler om håndball nesten hver kveld, uke etter uke. For Eiriksson er det blitt en livsstil. Hun ofrer nesten alt for å bli best i sporten hun elsker.
- Jeg er villig til å ofre mye. Jeg er sjelden ut med venner, det er trening nesten hver kveld. Og imellom må jeg spise og sove. Men det er verdt det, sier hun.
Det unge håndballtalentet spiller for Byåsen. Der er hun med på både andre- og tredjedivisjonslaget, i tillegg til J18. Det blir potensielt mange kamper, men Eiriksson beroliger med at hun ikke spiller så mye på andredivisjonslaget, der er det helst de eldre spillerne som spiller.
Kan bli mye
I løpet av uken har hun fire håndballtreninger i hall, i tillegg til to kamper. Som elev ved Heimdal videregående skole, har hun tilrettelagt håndballtrening også der.
- Vi har et opplegg gjennom skolen, og trener tre ganger i uken sammen med elitelaget til Byåsen.
- Er det ikke fare for at det blir for mye?
- Jo. Men jeg klarer å ta pause når jeg er for sliten. Dessuten er det mest skudd- og basistrening på skolen, sier hun.
Eiriksson føler at hun henger godt med i treningene med elitelaget, som hun mener har et bra nivå.
Det er drømmen om å spille på det norske a-landslaget som driver ungjenta fremover på håndballbanen.
Spilte i OL
I sommer fikk Eiriksson sine beste og morsomste opplevelser på håndballbanen, så langt. Da var hun en del av det norske landslaget i ungdoms-OL i Ungarn.
- Det ga veldig mersmak. Det var full pakke med åpningsseremoni og OL-flamme. Det var masse folk på tribunen og bra trykk på kampene. I tillegg spilte jeg mye, så det var morsomt, sier hun.
Det har etter hvert blitt fem landslagssamlinger for buvikjenta. Siste samling var forrige uke, da LK00 (landslaget for spillere født i 2000/2001) var samlet i Larvik. Det ble en intensiv uke.
- Vi hadde elleve treninger på seks dager. Det var både styrke, utholdenhet og spill, sier håndballtalentet.
Spillerne hadde også foredrag om hvordan de skal gjøre ting best når de kommer hjem, som det å ta ansvar for egen utvikling, og sette opp egne treningsprogram. Men hovedfokuset med samlingen var å kjøre sammen laget til ScandIberico, en firenasjonersturnering i Sverige i slutten av november.
- Det er ikke sikkert jeg er med der, det kommer et nytt uttak til det, sier Kristin, som selvfølgelig håper hun er blant de utvalgte.
Gode gener
Eiriksson er høyrehendt bakspiller, og er forholdsvis lang av vekst. Det er gode håndballgener i familien. Hennes mor, Anne Kristin Loraas, spilte på Sjetne 1. divisjon da hun ble gravid med Kristin. På 90-tallet var Sjetne i toppen av norsk håndball. Kristin har nytt godt av morens håndballkunnskaper.
- Ja, hun har jo vært treneren min da jeg var yngre. Hun har lært meg mye om håndball, om å spise godt og være fokusert på treningene.
- Så du følger rådene du får fra mamma, for hun har rett?
- Tja, det er litt både og. Hun har vel stort sett rett, sier Kristin og ler.
Også denne helgen er Kristin ut på reise med håndballen. Da stiller Byåsen lag i NM for juniorer i Sarpsborg. Der er spillerne 20 år eller yngre. Klubben stiller med toppet mannskap, også spillere som er på elitelaget.
- Det er stort å få være med på, sier Eiriksson.
Innledende spill er førstkommende helg, mens kvartfinaler og semifinaler spilles i slutten av oktober og i november. Finalene spilles i forkant av NM-finalene for senior. Byåsen vant denne turneringen i fjor.
truls.lereggen@avisa-st.no