Marte Kirkerud er odelsjente. Hun skal gifte seg med Peder Ås i sommer.
I løpet av et par års tid kommer Marte til å ta over gården som hennes foreldre driver i dag. Peder har utdannelse innen IKT og ønsker å fortsette i sin fulle stilling i et datafirma.
På en annen gård i bygda ble de unge driverne for noen år siden skilt. I sine bestrebelser på å unngå arveavgift, ble gården ført over på svigersønnen, mens driftsløsøre og dyr ble ført over på dattera. Her var svigersønnen den som arbeidet på gården mens dattera hadde full jobb utenom.
Da ekteskapet plutselig tok slutt, satt svigersønnen som eier av gården. Jentas foreldre hadde kårrettigheter og kunne bli boende. Dattera måtte finne seg annet husrom.
Sjøl om Marte og Peder nå ikke kan se for seg at de engang skal skilles, er de såpass realistiske at de innser at det faktisk kan skje.
Hvordan kan de ordne seg så den skilsmisseprosessen bli en minst mulig traumatisk opplevelse? De har et ønske om et rettferdig oppgjør og er enige om at det som er kommet fra Marte skal følge henne.
Det er tanken at Peder skal bidra både med dyrestell og annet. Han er blant annet en habil snekker.
Marte og Peder ønsker å avtale det slik at det den enkelte bidrar med i netto verdistigning på gården skal den enkelte få med seg ut før deling. De er begge klar over at det de tjener på gården og forbruker ikke kan deles senere.
Hva så med verdier som ligger igjen på gården som Peder har bidratt med. Hvordan skal de beregnes?
Det har blant annet vært snakk om at han skal bygge et stort maskinhus når de har tatt over.
Hvis verdien av arbeidet til Peder på dette maskinhuset vil bli ¼ av hele kostnaden på kr 500 000 og verdistigningen på gården blir kr 100 000 på grunn av dette bygget, vil Peder ha rett til ¼ av halvparten av verdiøkningen. Marte skal også ha sin 1/2 av verdiøkningen. Det han blir tilgodesett med i dette eksemplet blir kr 100 000 x 1/2 x ¼ = kr 12 500.
Det har også vært snakk om å bygge et nytt bolighus på gården som Marte og Peder skal bo i. Kårhuset som de skal bo i til å begynne med er dårlig.
Vi kan se for oss at på grunn av Peders gode lønn i databransjen bygger de et flott hus til 3 mill. Det er mulig at verdien av gården kun stiger med 1 mill på grunn av dette flotte huset.
Hvis gjelda på dette huset er på kr 2 mill verdistigningen 1 mill når de skilles, blir det ingenting å dele. Peder vil i stedet ta med seg gjeldsforpliktelse på kr 500 000 når han flytter.
Hvis Marte hadde blitt sittende med all gjeld i dette tilfelle, kan også det synes urettferdig. De var begge enige om at huset skulle bygges slik det ble.
Det som er beskrevet til nå er slik det blir hvis det ikke er noen ektepakt mellom Marte og Peder. Da blir det reglene i ekteskapsloven som blir lagt til grunn. Partene kan avtale særeie ved å inngå ektepakt. En ektepakt er en avtale mellom ektefeller om hvordan boet skal deles hvis de skilles og den kan også regulere hvordan boet skal deles etter at den første er død. For at den skal være gyldig, må den være i ”ektepakts form”, blant annet være bevitnet og underskrevet av to vitner som begge ektefeller har godtatt.
For vern mot ektefellesnes kreditorer, må ektepakten tinglyses i Ektepaktregisteret.
Noen avtaler særeie i live og felleseie ved død.
I og med at Marte og Peder har våget å ta opp dette vanskelige spørsmålet og ønsker å gjøre en avtale for det tilfelle at de går fra hverandre, har de en mulighet til å avtale en annen fordeling som de må bli enige om.
Det er stor avtalefrihet for dette tilfelle, men den er ikke grenseløs. Avtalen må ikke være urimelig for en av partene.
En mye anvendt klausul er: ” Ektefellene har særeie i live og felleseie ved død”.
Dermed beholder den enkelte ”sine egne” verdier og eiendeler ved en eventuell skilsmisse, men ved den enes ektefelles død, kan gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo med alt de eide sammen. Slik kan en sikre et ”riktig” oppgjør ved skilsmisse samtidig som gjenlevende er økonomisk sikret ved den ene ektefelles død.
Å ta initiativet til å få spesialsydd en avtale for sitt tilfelle er hovedpoenget!
Sjøl om du har vært gift i noen år, er det ikke for sent å lage avtalen.
Sett deg ned med ektemaken din og diskuter: Hvordan deler vi?
Lykke til!
Advokatfullmektig Jo Gjestvang
Advokatfirmaet Krogstad